Rom, ganger og områder med konstant trafikk rengjøres daglig med standardiserte vaskemidler som inneholder såpe, klorin og salmiakk. Spesifikke arbeidsoverflater er renset for smittestoff med desinfeksjonssystem fra Dürr®.

På et tannlegekontor finnes det forskjellige arbeidsområder og dermed forskjellige arbeidsoverflater. Noen er mer utsatt for potensielt farlige organismer enn andre. 

Mengde potensielt smittsomme elementer er ikke det samme på følgende steder: gulvet, tannlegestolen, arbeidsbrettet, vasken og sorteringssentralen på vaskerommet. Derfor har vi opprettet individuelle hygieneplaner for alle de forskjellige områdene.

Høytrafikkområder renses daglig etter behov. På høsten og vinteren er det nødvendige med mer regelmessige tiltak. Resten av arbeidsoverflatene (stol, brett, vask, sorteringsområde, osv.) blir desinfisert mellom hver eneste pasient (ca 10-20 ganger daglig).

Alle våre førstegangspasienter fyller ut et helseopplysningsskjema som omfatter detaljert informasjon om pasientens nåværende og tidligere helsetilstand. Dette skjemaet er oppdatert årlig etter behov.

Dette er et dokument som er i samsvar med norske lover. Det er pasientens plikt å angi oppriktige opplysninger. Allikevel tar vi ingen sjanser. For å kunne tilby trygg behandling til våre pasienter er alle våre kunder betraktet som ”potensielle bærere” av smittsomt element. Våre strenge hygienetiltak er i full bruk hos alle uansett.

Lov om helsepersonell i Norge forbyr offentliggjøring av helseinformasjon uten pasientens samtykke.

Pasienter som har angitt relevant informasjon, eller de vi mistenker kan være ”smittefarlige” behandle som alle andre pasienter i vår praksis. Smittede pasienter har samme krav på tannbehandling som den øvrige befolkningen. Allikevel er instrumentene brukt hos denne pasienten behandlet på spesiell måte. 

Disse instrumentene går gjennom spesiell kjemisk behandling (Dürr® produkter) før de steriliseres på konvensjonell måte. Alle arbeidsoverflater som var eller kunne ha vært i kontakt med denne pasienten behandles også med kjemisk vaskemiddel.

Årlig helsekontroll er foretatt av vårt personell. Helsepersonell som er i hyppig kontakt med blod og saliva skal i tillegg vaksineres mot hepatitt. Til slutt er bruk av barriereteknikk effektive og miljøvennlige smitteforebyggende tiltak i samsvar med nasjonale og internasjonale tilrådinger. 

Her inngår bruk av briller, hansker, nese- og munnbind. Håndvask og bruk av desinfiserende midler er en forutsetning for at barrieretiltak skal fungere. Risikoen for å bli smittet av noen sykdom av tannlegen er minimal.

De tredje jekslene, også kjent som ”visdomstenner” er de siste tennene som kommer ut. Visdomstannen pleier å dukke opp når mennesker er mellom 18 og 30 år. Noen ganger skjer det at èn eller flere av disse jekslene ikke kommer ut i det hele tatt. 

Andre ganger finnes de rett og slett ikke. Allikevel, pga plassmangel er det underkjevens visdomstenner som pleier å ha frembruddsvansker.

Nei. Fjerningen (kirurgisk fjerning hvis nødvendig) er bare indikert i følgende tilfeller:

1. Skadelig vev dannes (erupsjonscyste) pga dårlig plass eller feil stilling ved visdomstannens frembrudd.

2. Nabotannens integritet er i fare (hull, festevevskade, rotresorpsjon, osv).

3. Tannkjøttet ved frembruddsområdet er irritert og gjør vondt, eller er betent.

4. Når røntgen og klinisk undersøkelse (sondering) bekrefter bakterielekkasje mot en delvis frembrutt tann.

Frembrudd av visdomstennene i UNDERKJEVE er ofte vanskelig pga. tannens stilling. Små kjever og dårlig plass i tannrekken er også et hinder for at visdomstannen skal komme ut. 

Pga dårlig oversikt er det ikke anbefalt å fjerne denne tannen med tang eller med tradisjonelle fjerningsteknikker. Kjeveben ved visdomstannområdet kan også være mer skrøpelig. Derfor er en enkel kirurgisk fjerning anbefalt.

Dersom en delvis frembrutt visdomstann i OVERKJEVEN irriterer eller gjør tannkjøttet betent bør jekselen også bli fjernet gjennom en enkel operasjon.

Gjennom et enkelt inngrep blir en liten del av støttevevet ved visdomstannen fjernet ved hjelp av et spesielt lite bor. Tannen blir løs og belastningen ved tanntrekking blir da minimal.

Visdomstannkirurgi betraktes som en lite-risiko-operasjon. Derfor er det ikke nødvendig å benytte en steril operasjonssal for å utføre prosedyren. 

Allikevel er nøye klinisk og røntgenologisk analyse benyttet for å bestemme om operasjonen kan utføres under trygge omgivelser på et tannlegekontor. 

Dersom enkelte hygienetiltak er gjennomført, er det absolutt trygt å utføre forskjellige munnoperasjoner på en korrekt utstyrt og desinfisert tannlegepraksis.

Ekstraordinære hygienetiltak er opprettholdt for enhver kirurgisk prosedyre på vår klinikk. Sterilt engangsbruksutstyr (kirurgiske hansker, hetter, spyttsugere, steril aluminiumsfolie ved arbeidsoverflater, osv). 

Bruk av tilleggsbelysning og et nøyaktig irrigasjonssystem minimerer postoperativ betennelsesrisiko og komplikasjoner etter operasjonen.

Nei. Bedøvelsen er lokal og pasienten er bevisst i løpet av hele operasjonen. Kommunikasjon mellom operatøren og pasienten gjennom prosedyren gjør behandlingen mer effektiv og tryggere. Narkoserisikoer og postnarkoseplager (kvalme, oppkast, orienteringsmangel, osv.) er også utelukket. 

Det er viktig å understreke at en adekvat bedøvelsesteknikk pluss operatørens prestasjon pleier å resultere i SMERTEFRIE KIRURGISKE PROSEDYRER.

Korreksjon av kjevebrudd, ortognatiske operasjoner (tannreguleringsprosedyre for å ”flytte” kjevene frem- eller bakover) og fjerning av ondartet vev er prosedyrer som gjøres på sykehus hos kjevekirurg. Kompliserte visdomstannoperasjoner kan også bli henvist til et sykehus.

Eksponering for stråling på tannlegekontoret i våre dager er ekstrem lav. Våre moderne røntgenapparater Kodak® Trophy® inneholder mekanismer som minimerer elektrisk spenning ved opptaket. 

Resultatet er høyoppløselige bilder ved minimal røntgeneksponering. Bruk av filter og ekstrafølsomme filmer eller elektroniske sensorer gjør at eksponeringen blir enda mindre.

Selv om strålingen pasienten utsettes for ved et røntgenopptak er mindre en kosmisk stråling mottatt på en flytur på 1.000 meter høyde (3000 ft), er bruk av blykrage et absolutt krav ved røntgenbruk på tannlegekontoret. Kjertler er strålefølsomt vev. Pga nærværet til hodet blir skjoldbruskkjertelen fullstendig beskyttet med blykragen.

1. Digitale bilder, i kombinasjon med moderne røntgenapparater bruker 30 til 80% lavere strålingsmengde.

2. Digitale bilder tilbyr øyeblikkelig fremvisning i våre LCD skjermer som resulterer i raskere og mer effektiv behandlingstid. Samtidig får pasienten mulighet til å forstå og følge med i løpet av hele behandlingen.

3. Bedre kontrast, opasitet og forstørrede bilder kan oppnås ved bruk av vår røntgenprogramvare.

4. Digital lagring ivaretar bildets kvalitet og gir adgang til lettere kommunikasjon mellom tannleger/spesialister.

5. Miljø- og helseskadelige fremkallingsvæsker er ikke lenger i bruk.

Hygienekontroll er anbefalt i svangerskapet. Men mer invasiv tannbehandling bør unngås hvis mulig. Behandlingen er allikevel tilgjengelig dersom munn-/tannskade ikke kan vente til etter fødselen. Dersom behandlingen er absolutt nødvendig er det tredje trimesteret den sikreste perioden for å gjøre det. 

Akutte plager kan allikevel tvinge pasienten til å oppsøke tannlegehjelp før svangerskapets siste fase. I det tilfellet er lindrede midlertidig behandling anbefalt for å forsikre morens og barnets velvære.

Dersom bedøvelsen er absolutt nødvendig skal anestesi som inneholder adrenalin ikke tas i bruk. Røntgenstråling skal unngås. Dersom pasienten er høygravid må hun i tillegg sitte/ligge på en spesiell måte for å unngå lavt blotrykk mot hjernen (Supine hypotensive syndrome). Behandlingen skal i prinsipp være akutt og midlertidig. Pasienten bør returnere til videre behandling etter fødselen.

Alle makroskopiske elementer (plakk, vev, spytt, bloddråper, osv) er fjernet manuelt ved en prevaskrutine. Deretter er alle instrumentene renset i høy temperatur i oppvaskmaskinen (85º C i tre minutter) . Sorteringsfasen settes i gang og instrumentene skilles i forskjellige kategorier: bor, rotfyllingsutstyr, kirurgiske instrumenter, uspesifikke manuelle elementer og roterende apparater (turbiner, håndstykker og vinkelstykker). 

Noen instrumenter legges i spesielle kassetter, andre innpakkes individuelt og andre legges oppi større steriliseringsposer for instrumentsett. Autoklavesterilisering (i høyt vakuum ved 121 º C ) er neste steg. Roterende instrumenter steriliseres i et spesielt program ved systemet DAC Universal® og ikke-kirurgiske bor desinfiseres i ultralydbad.

NB! Instrumenter og utstyr som nyttes til kirurgiske inngrep og invasive prosedyrer (gjennomtregning av hud/slimhinne og sårkontakt) SKAL være sterile. Dreier det seg bare om kontakt med slimhinne, er det nok at gjenstandene er effektivt desinfisert. Instrumenter brukt ved invasiv behandling av pasienter med mistenkt eller bekreftet Creutzfeld-Jacob sykdom skal kasseres som smitteavfall og destrueres ved brenning.

Hyigieneplan Det odontologiske Universitetet i Bergen

Noen desinfisering- steriliseringsprosedyrer kan skade enkelte instrumenters funksjonalitet. Bor blir sløve etter autoklavesterilisering og roterende instrumenters interne mekanismer vil ruste og ødelegges ved bruk av kjemikaler. 

Allikevel skal alle våre desinfisering/steriliseringstiltak destruere alle potensielt skadelige elementer som kunne være festet til våre daglige arbeidsverktøy.

I vår praksis fins det et bredt spektre engangsbruksgjenstander. Servietter, spyttsugere, nål og spisser, kirurgiske hetter, kirurgiske blader, kofferdammer, røntgensensorbeskyttere, osv.

Bruk av vernebriller er et velakseptert tiltak som er i bruk på vårt kontor. Briller beskytter pasientens øyne mot intenst lys, vann, diverse kjemikalier, spissinstrumenter, bor og små tann-/fyllingsfragmenter som kunne havne på feil sted.

De fleste artefakter/instrumenter som er i bruk hos tannlegen har en viss størrelse som gjør uheldig svelging til et lite sannsynlig tilfelle. Ikke desto mindre, når bruk av veldig små hjelpemidler er nødvendig (for eksempel ved rotfyllingsterapi) er det nødvendig å benytte tilleggsbarrieretiltak (latekskofferdam).