Mange gnisser eller presser tennene uten å vite det selv, ofte mens de sover. Fagbegrepet er bruksisme, og det kan over tid slite ned tennene, gi ømme kjevemuskler, hodepine og følsomme tenner.

Fordi det skjer i søvne, er det gjerne en partner som hører lyden, eller tannlegen som ser slitasjen, som først oppdager det. Den gode nyheten er at tanngnissing kan håndteres godt når man først blir klar over det.

I denne artikkelen ser vi på hva tanngnissing er, hvilke tegn du kan kjenne igjen, hva som kan ligge bak, og hvordan det kan behandles og lindres. Vi ser også på hvordan en bittskinne fungerer, og når du bør ta det opp med tannlegen.

Hva er tanngnissing?

Bruksisme er betegnelsen på at man gnisser tennene mot hverandre eller presser dem sammen med stor kraft, uten at det har noen funksjon. Det kan skje både om dagen, gjerne som ubevisst kjeving i konsentrerte eller stressede øyeblikk, og om natten under søvn. Nattlig bruksisme er ofte den mest skadelige, fordi kreftene kan være svært store og man ikke har noen bevisst kontroll over det.

Når tennene utsettes for slik vedvarende, kraftig belastning, slites emaljen ned over tid, og både tenner, fyllinger og kjeveledd kan ta skade. Mange er overrasket når de får vite at de gnisser, nettopp fordi det foregår i søvne. Det er en av grunnene til at regelmessige kontroller er nyttige, tannlegen ser tegnene før man merker dem selv.

Tegn du kan kjenne igjen

Selv om gnissingen skjer ubevisst, finnes det flere tegn du kan kjenne igjen. Vanlige er stive eller ømme kjevemuskler om morgenen, hodepine som starter i tinningen, og følsomme tenner. Noen våkner med en sliten følelse i ansiktet, eller merker klikkelyder og ubehag i kjeveleddet. En partner som hører gnissende lyder om natten, er ofte den første som oppdager det.

Tannlegen ser i tillegg fysiske tegn ved en undersøkelse: flate, slitte tyggeflater, små sprekker i emaljen, fyllinger som slites raskt, eller avtrykk av tennene langs kanten av tungen. Kjenner du igjen flere av disse tegnene, er det god grunn til å ta det opp. Jo tidligere bruksisme oppdages, jo mer av slitasjen kan man unngå.

Hva forårsaker bruksisme?

Årsaken til tanngnissing er ofte sammensatt, og man kjenner den ikke alltid fullt ut. Stress og anspenthet regnes som en av de viktigste medvirkende faktorene, og mange merker at gnissingen øker i krevende perioder. Også søvnforstyrrelser, enkelte medisiner, samt høyt inntak av koffein, alkohol og tobakk, kan spille inn på nattlig bruksisme.

Hos noen er det forhold ved bittet eller tennenes stilling som bidrar, mens det hos andre ikke finnes en åpenbar enkeltårsak. Fordi bildet er sammensatt, handler behandling ofte mer om å beskytte tennene og dempe de medvirkende faktorene enn om å fjerne én konkret årsak. Å bli bevisst på dagtidskjeving er for mange et nyttig første steg.

Hvordan en bittskinne hjelper

Det mest brukte og effektive tiltaket mot nattlig tanngnissing er en tilpasset bittskinne. Den lages individuelt etter avtrykk eller skanning av tennene dine, og brukes om natten. Skinnen fungerer som en beskyttende buffer mellom over- og undertennene, slik at det er skinnen, og ikke tennene, som tar støyten av gnissingen. På den måten skånes emalje, fyllinger og kjeveledd.

En bittskinne fjerner ikke selve gnissingen, men beskytter mot skadene den ellers ville gitt, og kan også lindre ømhet i kjeven. Det er viktig at skinnen er riktig tilpasset av tannlege; ferdige varianter fra butikk passer sjelden like godt og kan i verste fall gjøre vondt verre. Mange opplever raskt at de våkner med mindre stive kjever når de begynner å bruke en god skinne.

Hva du selv kan gjøre

Ved siden av en bittskinne finnes det flere grep som kan dempe gnissingen. Siden stress er en vanlig medvirkende faktor, kan teknikker for avspenning, gode søvnvaner og det å redusere anspenthet før leggetid hjelpe. Forsøk å være oppmerksom på om du kjever tennene sammen på dagtid, og minn deg selv på å la kjeven hvile med leppene sammen og tennene fra hverandre.

Det kan også være lurt å begrense koffein og alkohol, særlig om kvelden, og å skape en rolig overgang til natten. Slike tiltak fjerner sjelden gnissingen helt, men kan redusere den og bidra til mindre plager. Kombinasjonen av en beskyttende skinne og oppmerksomhet på de medvirkende faktorene gir for de fleste god effekt over tid.

Når bør du oppsøke tannlege?

Du bør ta opp tanngnissing med tannlegen hvis du kjenner igjen tegnene, som øm kjeve, morgenhodepine, følsomme tenner eller hvis noen har hørt deg gnisse. Tannlegen kan se etter slitasjetegn, vurdere om en bittskinne er aktuelt, og utelukke andre årsaker til plagene. Vedvarende smerte i kjeveleddet bør også vurderes, da kjeveproblemer noen ganger henger sammen med bruksisme.

Ubehandlet kan langvarig bruksisme gi betydelig slitasje som senere krever omfattende behandling, så det lønner seg å ta tak i det tidlig. Mistenker du at du gnisser tenner, eller våkner du ofte med øm kjeve eller hodepine, er du velkommen til å ta kontakt med oss for en vurdering, ofte er en enkel skinne nok til å beskytte tennene dine.

Beskytt tennene før skaden er skjedd

Tanngnissing er en av de tilstandene der forebygging og tidlig innsats virkelig lønner seg. Slitasjen skjer gradvis og er i hovedsak varig, så jo før man beskytter tennene, jo mer unngår man av kostbar reparasjon senere. En bittskinne er et rimelig tiltak sammenlignet med det å bygge opp nedslitte tenner med kroner i ettertid.

Oppsummering

Bruksisme innebærer at du gnisser eller presser tennene, ofte mens du sover Vanlige tegn er slitasje, ømme kjevemuskler, hodepine og sensitive tenner.

Regelmessig kontroll er den beste måten å fange opp begynnende slitasje på, før den blir et problem. Tannlegen ser ofte tegnene lenge før du merker dem selv. Med en god skinne og litt oppmerksomhet på stress og vaner kan du leve helt fint med en tendens til å gnisse, uten at det går utover tennene dine på sikt.

Har du spørsmål eller ønsker en vurdering, er du velkommen til å ta kontakt med oss.

Kaffe om morgenen, et glass rødvin til maten og kanskje en røyk innimellom, mange av hverdagens små nytelser setter spor på tennene. Noen gir misfarging, andre påvirker tannkjøttet eller øker risikoen for hull og tannkjøttsykdom.

Det betyr ikke at du må kutte ut alt, men det er nyttig å vite hvordan vanene dine påvirker tennene, slik at du kan gjøre noen enkle grep for å begrense skaden.

I denne artikkelen ser vi på hvordan kaffe, te, rødvin, cola og tobakk påvirker tenner og tannkjøtt, hvorfor noen av dem er verre enn andre, og hva du kan gjøre for å nyte favorittene dine med litt mindre belastning på tannhelsen.

Kaffe og te: mest et fargespørsmål

Kaffe og te er blant de vanligste årsakene til at tennene gradvis blir gulere eller brunere. De inneholder fargestoffer som over tid setter seg på emaljens overflate, særlig der det allerede er litt plakk eller ujevnheter. Den gode nyheten er at dette i hovedsak er ytre misfarging, som vi beskriver i artikkelen om misfargede tenner, og som ofte kan fjernes ved en tannrens.

Kaffe og te skader normalt ikke tennene i seg selv, og er ikke spesielt sure sammenlignet med for eksempel brus. Hovedutfordringen er altså fargen, ikke selve tannhelsen. Drikker du mye kaffe eller te gjennom dagen, holder du likevel munnen i en mer farget tilstand, og kombinerer du det med sukker eller melk hyppig, kan det også gi bakteriene litt ekstra næring.

Rødvin og andre sure drikker

Rødvin er en dobbel utfordring: den både farger og er sur. Fargestoffene gir misfarging på samme måte som kaffe, mens syren kan bidra til å svekke emaljen over tid hvis man drikker det ofte. Hvitvin farger mindre, men er gjerne enda surere. Det er først og fremst hyppigheten som avgjør hvor mye syren rekker å påvirke tennene.

Det samme gjelder andre sure drikker som cola, juice og sportsdrikker. Syren mykgjør emaljen midlertidig, og over tid kan stadig syrepåvirkning gjøre tennene mer utsatt for slitasje og ising. Et godt grep er å unngå å pusse rett etter sure drikker, slik at den oppmykede emaljen får hardne igjen først.

Røyking: den verste vanen for tennene

Av alle disse vanene er røyking den klart mest skadelige for tannhelsen. Tobakk gir kraftig misfarging, men langt mer alvorlig er effekten på tannkjøttet: røyking er en av de største risikofaktorene for periodontitt, den alvorlige tannkjøttsykdommen som bryter ned festet rundt tennene og kan føre til tanntap.

Et lumsk trekk ved røyking er at den kan skjule tidlige tegn på tannkjøttsykdom. Nikotin trekker sammen blodårene i tannkjøttet, slik at det blør mindre, og dermed kan en alvorlig betennelse utvikle seg uten den blødningen som ellers ville vært et varsel. Røyking øker også risikoen for andre alvorlige tilstander i munnhulen, og er noe tannleger tar på stort alvor.

Snus og andre tobakksprodukter

Mange tror at snus er ufarlig for tennene fordi det ikke gir samme misfarging som røyk, men også snus påvirker munnen. Der snusen ligger, utsettes tannkjøttet for vedvarende irritasjon, og man ser ofte at tannkjøttet trekker seg tilbake nettopp på dette stedet. Blottlagte tannhalser gir ising og økt risiko for hull ved roten.

Snus kan også gi sår og forandringer i slimhinnen der den plasseres. Selv om effekten er noe annerledes enn ved røyking, er altså heller ikke snus uten konsekvenser for tannhelsen. Å variere plasseringen, holde området rent og være oppmerksom på tilbaketrekking, som vi beskriver i artikkelen om tannkjøtt som trekker seg tilbake, kan begrense noe av skaden.

Slik begrenser du skaden

Du trenger ikke å gi opp alt du liker for å ta vare på tennene. Noen enkle grep monner: drikk et glass vann etter kaffe, vin eller cola for å skylle bort fargestoffer og syre, og vurder sugerør for sure og fargesterke drikker, slik at de får mindre kontakt med tennene. Samle gjerne nytelsene til måltider fremfor å nippe utover dagen.

Vent litt med å pusse etter sure drikker, og hold ellers et godt daglig renhold, som beskrevet i artikkelen om riktig pussing. Regelmessig tannrens fjerner overflatemisfarging og holder tennene lysere. For røykere er det aller mest effektive grepet, uten sammenligning, å slutte, både tannkjøttet og resten av kroppen vil ha stor nytte av det.

Misfarging du vil bli kvitt

Har vanene allerede satt tydelige farger på tennene, finnes det gode løsninger. En grundig tannrens fjerner mye av overflatemisfargingen, og for dem som ønsker det, kan tannbleking lysne tennene ytterligere. Husk likevel at resultatet ikke varer evig dersom vanene fortsetter som før, fargen vil gradvis komme tilbake fra de samme kildene.

Derfor henger det å fjerne misfarging og det å begrense kildene tett sammen. Et lysere resultat holder lenger hvis du samtidig gjør noen av de enkle grepene vi har nevnt. En realistisk tilnærming, der man kombinerer behandling med litt justerte vaner, gir det beste og mest varige resultatet for de fleste.

Nyt med måte: og følg opp tennene

Budskapet er ikke at du må kutte ut kaffe, vin eller andre gleder, men at det lønner seg å være litt bevisst. De fleste vanene gir først og fremst misfarging, som er til å leve med og enkel å håndtere, mens røyking skiller seg ut som en reell trussel mot tannhelsen. Et godt utgangspunkt er måtehold, gode skylle- og pussevaner, og jevn kontroll.

Da kan du nyte favorittene dine samtidig som du holder tennene friske og lyse over tid. Lurer du på hvordan dine vaner har påvirket tennene, eller ønsker du å friske opp et misfarget smil, er du velkommen til å ta kontakt med oss for en vurdering og noen råd tilpasset deg.

Når vanene tørker ut munnen

En effekt mange ikke tenker på, er at flere av disse vanene tørker ut munnen. Både kaffe, alkohol og tobakk kan redusere spyttproduksjonen, og mindre spytt betyr mindre av den naturlige beskyttelsen som skyller bort bakterier og nøytraliserer syre. Dermed forsterkes effekten av både misfarging, syre og bakterier. Vi går nærmere inn på dette i artikkelen om munntørrhet.

Oppsummering

Kaffe og rødvin gir først og fremst misfarging, mens syre også kan påvirke emaljen Røyking er en langt større helserisiko og øker risikoen for alvorlig tannkjøttsykdom.

Et enkelt mottiltak er å drikke vann ved siden av kaffen eller vinen, og generelt sørge for å holde munnen fuktig gjennom dagen. Det demper både uttørkingen og litt av fargepåvirkningen. For storforbrukere av kaffe kan det å bytte ut noen av koppene med vann være et lite grep som både gagner munnen og resten av kroppen, uten at man trenger å gi slipp på morgenkaffen.

Vil du ha hjelp til å finne en løsning som passer målene og hverdagen din, kan du ta kontakt med oss.

Tilbaketrukket tannkjøtt betyr at tannkjøttkanten flytter seg nedover, slik at tannhalsene blottlegges og tennene ser lengre ut. Det er svært vanlig, særlig med alderen, og skyldes ofte hardhendt pussing, tannkjøttsykdom eller tanngnissing.

Blottlagte tannhalser gir gjerne ising og økt risiko for hull ved roten. Tannkjøtt som har trukket seg tilbake vokser ikke ut igjen av seg selv, men du kan stoppe videre tilbaketrekking ved å fjerne årsaken.

Hva betyr det at tannkjøttet trekker seg tilbake?

Normalt dekker tannkjøttet den nederste delen av tannen og slutter tett rundt tannhalsen. Når tannkjøttet trekker seg tilbake, flytter denne kanten seg nedover, og en større del av tannen, inkludert den følsomme tannhalsen og roten, blir blottlagt. Roten er ikke dekket av hard emalje slik tannkronen er, og er derfor mer sårbar både for ising og for hull.

Resultatet er ofte at tennene ser lengre ut, at det dannes små «trinn» ved tannkjøttkanten, og at mellomrommene mellom tennene blir mer synlige. For mange er det først isingen eller det estetiske som gjør dem oppmerksomme på endringen.

Tilbaketrekkingen henger ofte sammen med tilstanden til tannkjøttet ellers, noe vi berører i artikkelen om tannkjøttbetennelse.

Vanlige årsaker

Ofte er det en kombinasjon av flere årsaker, og å finne ut hva som driver det hos deg er viktig for å kunne stoppe utviklingen.

Hvilke plager kan det gi?

Den vanligste plagen er ising og følsomhet, fordi den blottlagte tannhalsen og roten reagerer på kulde, varme, søtt og surt. Mange kjenner igjen dette som et stikk når de drikker noe kaldt eller puster inn kald luft. Vi går nærmere inn på dette i artikkelen om isende og sensitive tenner.

I tillegg gir blottlagte røtter økt risiko for hull i dette området, siden rotoverflaten er mykere enn emaljen og lettere angripes av syre. For noen er også det estetiske en belastning, særlig hvis tilbaketrekkingen er synlig i front. Tilbaketrukket tannkjøtt er altså ikke bare et kosmetisk fenomen, men noe som kan påvirke både komfort og tannhelse.

Kan tannkjøttet vokse tilbake?

I hovedsak nei. Tannkjøtt som har trukket seg tilbake, vokser som regel ikke ut igjen spontant, og det tapte vevet kommer ikke tilbake av seg selv. Derfor handler behandling først og fremst om å stoppe videre tilbaketrekking, lindre plagene, og forebygge problemene som blottlagte røtter gir, fremfor å gjenopprette det som er tapt.

I enkelte tilfeller, særlig ved estetisk plagsom tilbaketrekking i front, finnes det kirurgiske metoder for å dekke blottlagte røtter, men dette vurderes individuelt og er ikke alltid nødvendig. For de fleste er målet å bevare det man har. En grundig vurdering hos tannlegen, gjerne i forbindelse med en kontroll, avklarer hva som er aktuelt for deg.

Slik stopper du utviklingen

Det viktigste tiltaket er å fjerne årsaken:

• Hardhendt pussing: legg om teknikken, myk børste, lett trykk og skånsomme bevegelser. Se artikkelen om riktig pussing.
• Tannkjøttsykdom: behandles med tannkjøttbehandling og godt renhold.
• Tanngnissing: en bittskinne om natten kan beskytte tennene, mer om dette i artikkelen om tanngnissing (bruksisme).
• Tobakk: røykeslutt hjelper, både direkte og indirekte.

Felles for tiltakene er at de fjerner eller demper det som driver tilbaketrekkingen, slik at situasjonen stabiliseres. Når årsaken er borte, slutter tannkjøttet som regel å trekke seg videre tilbake, selv om det allerede tapte ikke kommer igjen.

Lindring, og hvordan holde røttene friske

Når tannhalsene først er blottlagt, krever de litt ekstra oppmerksomhet, fordi rotoverflaten er mykere og lettere får hull enn emaljen på tannkronen. Flere grep demper ising og beskytter samtidig røttene:

• Bruk tannkrem for sensitive tenner, effekten bygger seg opp over noen ukers bruk.
• Fluor styrker de blottlagte rotoverflatene og reduserer både ising og risiko for hull.
• Rengjør godt i overgangen mellom tann og tannkjøtt; en mellomromsbørste når godt inn der tannkjøttet har trukket seg tilbake.
• Vær litt forsiktig med svært sur mat og drikke, som forsterker følsomheten og bidrar til slitasje.

Tannlegen kan i tillegg pensle på fluorlakk eller tette spesielt følsomme områder. Vedvarende eller kraftig ising bør likevel vurderes, for å utelukke at det ligger noe annet bak.

Oppsummering

Tilbaketrukket tannkjøtt er vanlig og skyldes ofte hardhendt pussing, tannkjøttsykdom eller tanngnissing.

Det tapte vevet kommer sjelden tilbake, men fjerner du årsaken, kan du stoppe utviklingen, og ising og hullrisiko dempes med sensitiv tannkrem, fluor og skånsomt renhold.

Er du usikker på om tannkjøttet ditt har begynt å trekke seg tilbake, eller plages du av ising, er du velkommen til å ta kontakt med oss for en vurdering.

Visdomstenner fjernes når de gir smerte, gjentatt betennelse, trengsel eller ikke får plass, men ikke alle må fjernes. Friske visdomstenner som står rett og lar seg rengjøre, kan bli stående.

Selve inngrepet gjøres med god lokalbedøvelse og er som regel udramatisk. Hevelse og ømhet i noen dager etterpå er normalt, og de fleste er tilbake i vanlig form innen en uke.

Hva er visdomstenner?

Visdomstennene er det tredje og bakerste settet med jeksler, én i hvert hjørne av munnen. De bryter fram senere enn de andre tennene, vanligvis i slutten av tenårene eller tidlig i tjueårene, og fordi mange moderne kjever ikke har plass til dem, skaper de ofte utfordringer. Du kan lese mer generelt om dem i artikkelen om visdomstenner.

Når det ikke er nok plass, kan visdomstennene bli liggende skjevt eller delvis under tannkjøttet, det kalles at de er retinerte. En delvis frembrutt visdomstann er vanskelig å holde ren og kan derfor lett gi betennelse og hull. Noen visdomstenner kommer imidlertid helt fint fram, står rett og lar seg rengjøre, og da er det ofte ingen grunn til å fjerne dem.

Når bør visdomstenner fjernes?

Fjerning blir aktuelt når visdomstennene gir, eller med stor sannsynlighet vil gi, problemer. Vanlige grunner er:

• Gjentatt betennelse i tannkjøttet rundt en delvis frembrutt tann.
• Hull som er vanskelige å behandle på grunn av plasseringen.
• Smerte og trykk, eller at tannen presser mot nabotannen.
• Cyster eller skade på nabotannen oppdaget ved undersøkelse.

Beslutningen tas ut fra en samlet vurdering, gjerne med røntgenbilder som viser tennenes posisjon og forhold til nerver og nabotenner. Akutte betennelser rundt visdomstenner er en hyppig årsak til akutt tannverk, særlig hos unge voksne.

Må alle visdomstenner fjernes?

Nei. Et utbredt inntrykk er at visdomstenner mer eller mindre alltid må ut, men det stemmer ikke. Friske visdomstenner som har kommet ordentlig fram, står i et funksjonelt bitt og lar seg rengjøre godt, kan med fordel få bli. Det er ingen grunn til å fjerne en tann som ikke gir problemer, bare fordi den er en visdomstann.

Vurderingen er individuell: den handler om plass, posisjon, renhold og om tannen gir symptomer eller utgjør en risiko. Noen ganger velger man å følge en visdomstann over tid med jevnlige kontroller fremfor å fjerne den med en gang. Tannlegen vil forklare hvorfor en bestemt tann anbefales fjernet, eller hvorfor den trygt kan bli stående.

Slik foregår inngrepet

Selve fjerningen gjøres med god lokalbedøvelse, slik at du ikke skal kjenne smerte underveis. Hvor omfattende inngrepet er, avhenger av tannen: en tann som har kommet helt fram, kan ofte fjernes enkelt, mens en tann som ligger skjevt eller under tannkjøttet, krever et mer kirurgisk inngrep. Slike inngrep hører inn under oral kirurgi. Ved et kirurgisk inngrep skjer det typisk slik:

• Området bedøves godt med lokalbedøvelse.
• Tannkjøttet løsnes forsiktig for å komme til tannen.
• Tannen tas ut, av og til delt i biter for å skåne vevet rundt.
• Området rengjøres, og det legges som regel noen sting som løser seg opp av seg selv.

Du er våken under inngrepet, men kjenner ikke smerte, bare litt trykk og bevegelse. De fleste blir overrasket over hvor udramatisk det faktisk er. Gruer du deg, kan det være nyttig å lese om hvordan du kan takle tannlegeskrekk på forhånd.

Tiden etter inngrepet

Etter at en visdomstann er fjernet, er det normalt med noe hevelse, ømhet og stivhet i kjeven de første dagene. Hevelsen er gjerne på sitt største etter et par dager og avtar deretter.

Et kaldt omslag mot kinnet det første døgnet kan dempe den, og vanlig smertestillende lindrer ubehaget godt. De fleste er tilbake i normal form i løpet av noen dager til en uke. For en god tilheling:

• Spis mykt og lunkent de første dagene, og unngå svært varm mat og drikke.
• Ikke skyll hardt eller sug, for eksempel gjennom sugerør, det første døgnet, blodproppen som beskytter såret må få være i fred.
• Bruk kaldt omslag mot kinnet det første døgnet mot hevelse.
• Følg de konkrete rådene tannlegen gir for ditt inngrep.

Mulige komplikasjoner og når du bør ta kontakt

De aller fleste tilheler uten problemer, men som ved alle inngrep finnes en liten risiko for komplikasjoner. Den mest kjente er tørr alveol, der blodproppen i såret løsner for tidlig og gir økende smerte noen dager etter inngrepet.

Dette er ubehagelig, men enkelt å behandle hos tannlegen. Vedvarende eller økende smerte, feber eller kraftig hevelse bør vurderes, ta kontakt hvis du er i tvil. Det er alltid bedre å spørre én gang for mye enn å gå og lure.

Oppsummering

Til tross for sitt rykte er fjerning av visdomstenner en av de mest rutinemessige prosedyrene tannleger utfører. Med moderne bedøvelse og teknikk er inngrepet udramatisk, og tilhelingen går for de fleste raskt.

Ikke alle visdomstenner må fjernes, det avgjøres av en faglig vurdering med røntgen. Har du tilbakevendende smerte eller betennelse rundt en visdomstann, ta gjerne kontakt med oss for en undersøkelse.

Vil du ha hjelp til å finne en løsning som passer målene og hverdagen din, kan du ta kontakt med oss.

Munntørrhet betyr at munnen produserer for lite spytt, og det er mer enn en plagsom følelse. Spytt beskytter tennene, nøytraliserer syre og holder munnen ren, så når det blir for lite, øker risikoen for hull, tannkjøttsykdom og dårlig ånde.

Vanlige årsaker er medisiner, munnpusting, alder og for lite væske. Heldigvis kan mye lindres med vann, sukkerfri tyggegummi og spyttstimulerende produkter.

Hvorfor er spytt så viktig?

Spytt er en undervurdert helt i munnen. Det skyller bort matrester og bakterier, nøytraliserer syren som dannes etter måltider, og tilfører mineraler som hjelper emaljen å reparere seg selv. I tillegg gjør det lettere å tygge, svelge og snakke, og bidrar til at vi kjenner smak. Kort sagt er spyttet kroppens eget rense- og beskyttelsessystem for tennene.

Når spyttproduksjonen synker, mister man mye av denne beskyttelsen. Bakteriene får bedre vilkår, syren blir liggende lenger, og emaljen får mindre hjelp til å bygge seg opp igjen. Derfor er munntørrhet så tett knyttet til økt risiko for hull, ikke fordi man steller tennene dårligere, men fordi forsvaret er svekket.

Vanlige årsaker til munntørrhet

Ofte er det en kombinasjon av flere faktorer. Å forstå hva som ligger bak nettopp din munntørrhet er viktig, fordi det avgjør hvilke tiltak som hjelper best.

Hvordan påvirker det tennene?

Uten nok spytt øker faren for hull, ofte på steder som ellers er mindre utsatt, og for tannkjøttbetennelse. Mange opplever også mer dårlig ånde, fordi bakteriene ikke skylles bort som normalt. I tillegg kan en tørr munn gi sår og irritasjon i slimhinnen, problemer med å bruke tannprotese, og ubehag ved tygging og svelging. Det er altså ikke en bagatell, men noe som påvirker både tannhelse og livskvalitet.

Hva kan du gjøre selv?

• Drikk vann jevnlig gjennom dagen, og ha en flaske tilgjengelig.
• Sukkerfri tyggegummi eller sugetabletter stimulerer spyttproduksjonen, særlig etter måltider.
• Begrens tobakk, mye alkohol og store mengder koffein, som tørker ut munnen ytterligere.
• Bruk spyttstimulerende og fuktighetsgivende produkter (munngel, spray, spesialtannkrem) som tannlegen kan anbefale.
• Pust gjennom nesen fremfor munnen, særlig om natten.

Siden munntørrhet øker risikoen for hull, er ekstra godt renhold og eventuelt ekstra fluor viktig, råd om dette finner du i artikkelen om riktig pussing.

Munntørrhet om natten

Mange opplever munntørrhet som verst om natten og morgenen. Det er delvis naturlig, fordi spyttproduksjonen synker mens vi sover, men det forsterkes kraftig av munnpusting.

Sover du med åpen munn, på grunn av tett nese, snorking eller vane, tørker slimhinnen ut i løpet av natten, og resultatet er tørr, klissete munn og ofte dårlig ånde når du våkner.

Noen enkle grep hjelper: puste gjennom nesen, ha vann på nattbordet, og unngå alkohol og mye koffein sent på kvelden. Er nesetetthet eller snorking årsaken, kan det være verdt å ta opp med lege. Et fuktighetsgivende munnprodukt før leggetid kan gjøre natten mer behagelig.

Munntørrhet hos eldre

Munntørrhet blir vanligere med alderen, men skyldes som regel ikke alderen i seg selv, det henger oftere sammen med at eldre bruker flere medisiner, som hver kan bidra til tørr munn.

Kombinert med mer omfattende tannbehandling fra før og noen ganger nedsatt evne til å rengjøre tennene godt, blir den ekstra risikoen for hull særlig viktig å være oppmerksom på. Mer om dette i artikkelen om tannhelse for eldre.

For eldre med tørr munn er tett oppfølging hos tannlegen, godt renhold og eventuelt ekstra fluor spesielt verdifullt. Bruker man tannprotese, kan tørr munn gjøre den mindre komfortabel og vanskeligere å holde på plass, noe egne fuktighetsprodukter kan avhjelpe.

Når bør du oppsøke hjelp?

Forbigående tørr munn, for eksempel ved stress eller for lite drikke, er ufarlig og går over. Men er munntørrheten vedvarende, bør du ta det opp med tannlege eller lege.

Henger den sammen med medisiner, kan det noen ganger være mulig å justere eller bytte i samråd med legen din, men aldri på egen hånd. Skyldes den en underliggende tilstand, er det viktig å få det utredet.

Hos tannlegen er det viktig å følge tennene tettere når man har munntørrhet, fordi risikoen for hull er forhøyet. Ekstra hyppige kontroller og forebyggende tiltak kan da være fornuftig.

Oppsummering

Munntørrhet er ofte et nyttig signal, det kan peke på for lite væske, en medisinbivirkning eller en tilstand som bør følges opp. Det viktigste er at plagene både kan lindres og håndteres.

Med enkle grep, riktige produkter og god oppfølging klarer de fleste å holde plagene i sjakk og beskytte tennene. Plager munntørrhet deg, er du velkommen til å ta kontakt for råd tilpasset din situasjon.

Periodontitt er en alvorlig tannkjøttsykdom der betennelsen har nådd dypere og bryter ned beinet og festet som holder tennene på plass.

Den starter nesten alltid som vanlig tannkjøttbetennelse, utvikler seg ofte snikende uten tydelig smerte, og er en ledende årsak til at voksne mister tenner. Tapt feste kommer sjelden tilbake, men behandling kan stoppe sykdommen. Derfor er tidlig oppdagelse avgjørende.

Tannkjøttbetennelse vs. periodontitt

Periodontitt starter nesten alltid som vanlig tannkjøttbetennelse, en betennelse forårsaket av bakteriebelegg. Forskjellen er avgjørende:

Ved periodontitt dannes det lommer mellom tann og tannkjøtt der bakteriene trives og fortsetter nedbrytningen, uten at du klarer å rengjøre der selv.

Etter hvert mister tennene mer og mer feste og kan til slutt løsne. Overgangen skjer gradvis, og derfor er det så viktig å ta tidlige tegn på alvor.

Hvorfor er det så alvorlig?

Skaden er i stor grad irreversibel. Beinet og festet som går tapt, bygger ikke kroppen opp igjen av seg selv. Behandling kan stoppe sykdommen og hindre videre tap, men det tapte festet kommer som regel ikke tilbake. Får sykdommen utvikle seg langt nok, ender det med at ellers friske tenner løsner og må trekkes.

Forskning har også pekt på sammenhenger mellom periodontitt og generell helse, blant annet hjerte- og karsykdom og dårlig regulert diabetes, fordi en kronisk betennelse i munnen kan påvirke kroppen mer generelt. Å holde tannkjøttet friskt handler derfor om mer enn tennene alene.

Tegn du bør være oppmerksom på

Periodontitt gir sjelden sterk smerte i tidlig fase, noe som gjør den lett å overse. Vær oppmerksom på:

• Tannkjøtt som blør og er hovent.
• Tannkjøtt som trekker seg tilbake, slik at tennene ser lengre ut.
• Vedvarende dårlig ånde eller dårlig smak i munnen.
• Mellomrom som dannes, eller tenner som føles løse.
• Endring i bittet over tid.

Fordi tegnene kommer snikende, er det lett å venne seg til dem. Vedvarende dårlig ånde er et signal mange undervurderer, og vi går nærmere inn på det i artikkelen om dårlig ånde. Merker du flere tegn, bør du ikke vente, jo tidligere periodontitt fanges opp, jo mer kan reddes.

Hvem er mest utsatt?

Røyking er en av de aller største risikofaktorene, fordi det både svekker tannkjøttets forsvar og kan skjule blødning som ellers ville vært et tidlig varsel.

Dårlig regulert diabetes øker også risikoen betydelig, og det går gjerne begge veier mellom tannkjøttsykdom og blodsukker. Også arvelige forhold, stress, visse medisiner og generelt dårlig renhold spiller inn.

At man er utsatt, betyr ikke at sykdommen er uunngåelig, men at man bør være ekstra oppmerksom og følges tettere opp. Kjenner du igjen risikofaktorer hos deg selv, er det god grunn til jevnlig kontroll der tannkjøttet vurderes systematisk.

Hvordan stilles diagnosen?

Periodontitt påvises ved en grundig undersøkelse av tannkjøttet. Tannlegen eller tannpleieren måler dybden på lommene mellom tann og tannkjøtt med et tynt måleinstrument; dype lommer er et tegn på at festet er svekket. Røntgenbilder brukes for å se hvor mye av beinet rundt tennene som er tapt, noe som ikke er synlig ved en vanlig titt.

Målingene gir et bilde av hvor langt sykdommen har kommet, og danner grunnlaget for behandlingen. De gjentas gjerne over tid for å følge utviklingen og se om behandlingen virker.

Slik behandles periodontitt

Målet er å stoppe sykdommen og hindre videre tap av feste. Grunnbehandlingen er en grundig dyp rengjøring der bakteriebelegg og tannstein fjernes også nede i lommene, ofte over flere seanser og med god bedøvelse. Dette fjerner kilden til betennelsen og lar tannkjøttet feste seg tettere til tannen igjen.

Like viktig er det som skjer mellom besøkene: et svært godt hjemmerenhold er avgjørende for at behandlingen skal lykkes. I mer alvorlige tilfeller kan tilleggsbehandling eller henvisning til spesialist bli aktuelt.

Periodontitt er en kronisk tilstand som må holdes i sjakk over tid, ikke en sykdom som kureres én gang for alle. Derfor går mange over på et fast oppfølgingsprogram, ofte kalt støttebehandling, der tannkjøttet vurderes og renses med jevne mellomrom.

Forebygging og tidlig innsats

Den beste strategien er å hindre at vanlig tannkjøttbetennelse i det hele tatt får utvikle seg så langt.

Godt daglig renhold med pussing og rengjøring mellom tennene, som beskrevet i artikkelen om tanntråd og mellomromsbørste, fjerner bakteriebelegget før det rekker å gjøre skade. For røykere er røykeslutt et av de mest virkningsfulle grepene.

Oppsummering

Periodontitt er en alvorlig, men håndterbar tannkjøttsykdom. Den utvikler seg snikende, ødelegger festet rundt tennene og kan ikke reverseres fullstendig, men fanges den opp tidlig, kan sykdommen stoppes og tennene bevares.

Merker du blødende tannkjøtt, tilbaketrekking eller løse tenner, bør du ikke vente. Ta gjerne kontakt med oss for en vurdering.

Har du spørsmål eller ønsker en vurdering, er du velkommen til å ta kontakt med oss.

Friske barnetenner er viktige for tygging, tale og for at de permanente tennene skal komme riktig, selv om melketennene skal falle ut.

De tre viktigste grepene er: begynn pussing med fluortannkrem så snart første tann kommer, begrens søtt og sukkerholdig drikke mellom måltidene, og etabler tidlige, positive tannlegebesøk. Gode vaner fra tidlig alder er en av de beste investeringene i barnets helse.

Hvorfor melketenner er viktige

Det er en utbredt misforståelse at melketenner ikke betyr så mye fordi de uansett skal felles. I virkeligheten lar de barnet tygge maten skikkelig, de former uttalen av lyder og ord, og de holder av plassen i kjeven til de permanente tennene under. Mister barnet en melketann for tidlig, kan plassen til den blivende tannen gå tapt.

Hull i melketenner kan dessuten gi smerte og infeksjon på samme måte som i voksne tenner, og påvirke barnets trivsel og søvn. Derfor skal hull i melketenner følges opp, ikke ignoreres. Hvordan hull oppstår, er likt for barn og voksne, og forklares nærmere i artikkelen om hvorfor man får hull.

Tannstell gjennom ulike aldre

Tannfrembrudd kan gi en periode med sutring, sikling og litt ubehag, og det er helt normalt. En ren, kjølig bitering eller forsiktig massasje av tannkjøttet kan lindre. Det viktigste tidlig er å etablere pussevanen og gjøre den til noe trygt og udramatisk.

Pussing gjennom barneårene

Små barn har ikke finmotorikk til å pusse skikkelig selv, så voksne bør pusse for eller sammen med barnet til rundt skolealder, og følge opp en stund etter det også. Bruk fluortannkrem i mengde tilpasset alderen, og la gjerne litt bli igjen uten å skylle, slik vi forklarer i artikkelen om riktig pussing.

Mange foreldre kjenner kampen om kveldspussingen. Det hjelper å gjøre det til en fast, forutsigbar rutine, bruke en barnevennlig tannbørste, og gjøre det litt lystbetont, for eksempel med en sang eller en liten timer. Å la barnet gradvis ta mer ansvar selv, mens den voksne tar etterpussen, bygger både mestring og gode vaner.

Kosthold og søte fristelser

Kostholdet har mye å si, og særlig hvor ofte barnet får i seg noe søtt. Hyppig sukker og syre, gjerne som saft, juice og søt drikke gjennom dagen, holder tennene i et stadig syreangrep. Det er bedre å samle søtt til faste anledninger enn å la det dryppe utover hele dagen. Vann er den beste tørstedrikken mellom måltidene.

Vær spesielt oppmerksom på søt drikke i tåteflaske eller drikkekopp som barnet nipper til over lang tid, og unngå å gi dette ved leggetid. Sammenhengen mellom kosthold og tannhelse gjelder hele familien, og vi går bredere inn på den i artikkelen om kosthold og tannhelse.

Barnets første tannlegebesøk

Tidlige tannlegebesøk handler like mye om å bygge en trygg relasjon som om å undersøke tennene. Når barnet kommer jevnlig fra ung alder og opplever besøkene som hyggelige og udramatiske, blir tannlegen en naturlig del av tilværelsen. Det forebygger den tannlegeskrekken som ofte har røtter i barndommen.

Du kan hjelpe ved å snakke positivt om tannlegen hjemme, unngå skremmende ord og ikke overføre din egen eventuelle nervøsitet. En klinikk som er vant til barn, tar seg tid til å la dem bli kjent med omgivelsene og forklarer ting på en forståelig måte.

Tannskader og uhell hos barn

Barn er aktive, og det skjer at en tann blir slått ut eller skadet i lek eller fall. Ved skade på en permanent tann teller tiden, og du bør ta kontakt med tannlege raskt.

En utslått melketann settes derimot vanligvis ikke tilbake. Ved kraftig blødning, hevelse eller mistanke om brudd bør barnet vurderes. Mer om akutte situasjoner finner du i artikkelen om akutt tannverk.

Også ved mindre uhell, et lite avslått hjørne eller en tann som er litt løs etter et støt, er det lurt å få det sjekket. Ro og rask vurdering er stikkordene, og det er bedre å ta en telefon for mye enn en for lite.

Oppsummering

Barnetennene legger grunnlaget for voksenlivet. Barn som lærer god pussing, fornuftige kostvaner og som er trygge hos tannlegen, tar dette med seg videre. Regelmessig kontroll sikrer at tannutviklingen følges.

Du trenger ikke gjøre alt perfekt, jevnhet og en positiv innstilling betyr mest. Har du spørsmål eller ønsker å avtale et første, rolig besøk, er du velkommen til å ta kontakt med oss.

Misfargede tenner skyldes som regel enten ytre flekker fra mat, drikke og tobakk, eller indre misfarging i selve tannen fra aldring, medisiner, skade eller en rotfylt tann.

Løsningen avhenger av årsaken: ytre flekker fjernes ofte med profesjonell tannrens, mens indre misfarging kan kreve bleking. Noen misfarginger skyldes hull eller en skadet nerve og bør undersøkes før man tenker på hvitere tenner.

Ytre misfarging: det som setter seg på overflaten

Den vanligste typen er ytre flekker som legger seg på utsiden av emaljen. De skyldes fargestoffer fra det vi inntar daglig: kaffe, te, rødvin, cola og mørke bær, samt tobakk, som er en av de kraftigste fargekildene.

Over tid trekker stoffene inn i emaljens ørsmå ujevnheter og gir tennene et gulere, brunere eller mattere preg. Du kan lese mer om dette i artikkelen om hvordan kaffe, rødvin og røyking påvirker tennene.

Ytre misfarging er ofte den enkleste å gjøre noe med. Mye av den kan fjernes ved en profesjonell tannrens, der både overflatemisfarging og tannstein pusses bort. Mange opplever at tennene blir merkbart lysere bare av en grundig rens, uten noen form for bleking.

Indre misfarging: farge som sitter dypere

Indre misfarging sitter i selve tannsubstansen og er vanskeligere å påvirke utenfra. Årsakene kan være naturlig aldring, der emaljen tynnes ut og det gulere tannbeinet under skinner mer gjennom; enkelte medisiner; eller en skade som har endret fargen innenfra. Også en rotfylt tann kan med tiden bli mørkere enn nabotennene.

Fordi indre misfarging ligger dypere, fjernes den ikke ved rens. Her er det eventuelt tannbleking som er aktuelt, og i noen tilfeller løsninger som dekker tannen. Hvor godt indre misfarging responderer, varierer, og derfor er en vurdering hos tannlege viktig for å vite hva som er realistisk i ditt tilfelle.

Når misfargingen skyldes noe annet

Ikke all misfarging er «bare» flekker. En mørk flekk kan i noen tilfeller være et hull, og en grålig tann kan tyde på at nerven inni har tatt skade. Gamle fyllinger kan også misfarges eller gjøre tannen mørkere rundt seg. Dette er ikke kosmetiske problemer, men noe som bør undersøkes og eventuelt behandles.

Derfor bør man ikke hoppe rett til bleking uten en vurdering. En undersøkelse avklarer om misfargingen er ufarlig overflatefarge, eller om det ligger noe under som bør tas hånd om. Å bleke en tann som egentlig har et hull eller en skadet nerve, løser verken det estetiske eller det underliggende problemet.

Veien mot hvitere tenner

Veien til et lysere smil følger en trappetrinnsmodell, fra det enkleste til det mest omfattende:

• Tannrens som fjerner overflatemisfarging og gir et mer rettferdig bilde av tennenes naturlige farge.
• Tannbleking for å lysne selve tannsubstansen, dersom du ønsker det og tennene egner seg.
• Dekkende estetiske løsninger for misfarging som verken rens eller bleking løser, disse vurderes individuelt.

Man begynner som regel nederst. Hva som passer for deg, henger sammen med hva slags misfarging du har, noe vi også berører i artikkelen om tannbleking, funker det, og er det trygt.

Når én tann er mørkere enn resten

Noen ganger er det bare én enkelt tann som skiller seg ut ved å være grålig eller mørkere enn nabotennene. Det er ofte et tegn på at noe har skjedd med nerven inni tannen, for eksempel etter et slag.

En slik enkelttann-misfarging er ikke en vanlig flekk og responderer ikke på samme måte på bleking. I slike tilfeller kan tannen trenge behandling som en rotfylling dersom nerven har tatt skade.

Slik forebygger du ny misfarging

Uansett hvilken løsning du velger, misfarges tennene gradvis på nytt hvis vanene er de samme. Du kan begrense det med enkle grep:

• Vær bevisst på de sterkeste fargekildene: kaffe, te, rødvin, cola og tobakk.
• Skyll munnen med vann etter fargesterk mat og drikke, eller drikk gjennom sugerør.
• Ha godt daglig renhold, som beskrevet i artikkelen om riktig pussing.
• For røykere er røykeslutt det desidert mest effektive grepet, både for fargen og tannhelsen som helhet.

Misfarging hos barn og unge

Barn og unge kan også få misfargede tenner, men årsakene er ikke alltid de samme som hos voksne. Hvite eller brunlige flekker kan henge sammen med hvordan emaljen har utviklet seg, mens mørkere flekker kan være begynnende hull som bør sjekkes.

Bleking anbefales vanligvis ikke for barn og unge under en viss alder, fordi tennene fortsatt er i utvikling. Her handler det først og fremst om god forebygging og å ta tak i hull tidlig, mer om dette i artikkelen om barns tannhelse.

Oppsummering

Løsningen på misfargede tenner avhenger av årsaken. Ytre flekker fjernes ofte med tannrens, indre misfarging kan kreve bleking, og misfarging fra hull eller en skadet nerve må behandles først.

Start alltid med en undersøkelse, så vet du hva som er realistisk for dine tenner. Vil du vite hva som ligger bak din misfarging, er du velkommen til å ta kontakt for en vurdering.

Tannbørsten når ikke inn mellom tennene og lar rundt en tredjedel av tannflatene være urørt. Det er nettopp her hull mellom tennene og mye av tannkjøttbetennelsen starter.

Derfor er daglig rengjøring mellom tennene, med tanntråd eller mellomromsbørste, en nødvendig del av renholdet, ikke et ekstra tiltak. Bruk det én gang om dagen, gjerne om kvelden.

Hvorfor er det så viktig?

Mellomrommene er blant de mest utsatte stedene i munnen. Her samler det seg matrester og plakk som tannbørsten ikke kommer til, og bakteriene får jobbe uforstyrret. Resultatet er ofte hull som starter mellom tennene, og betennelse i tannkjøttet langs disse flatene.

God pussing alene er ikke nok: du kan ha både hull og begynnende tannkjøttsykdom selv om tennene ser rene ut på utsiden. Les mer om hvordan dette henger sammen i artikkelen om tannkjøttbetennelse, og om hvorfor man får hull i tennene.

Tanntråd eller mellomromsbørste?

Hvilket hjelpemiddel som passer best, avhenger av hvor mye plass det er mellom tennene dine. Tabellen under gir en rask oversikt:

For mange er svaret en kombinasjon, eller rett og slett det hjelpemiddelet man faktisk klarer å bruke jevnlig. Det viktigste er ikke hvilket verktøy du velger, men at du bruker noe daglig. Tannlegen eller tannpleieren kan vurdere mellomrommene dine og anbefale riktig type og størrelse, gjerne i forbindelse med en vanlig kontroll.

Slik bruker du tanntråd riktig

• Bruk en bit på rundt 40 cm og vikle mesteparten rundt langfingrene.
• Før tråden forsiktig ned mellom tennene med en mild sagende bevegelse, ikke press den hardt ned i tannkjøttet.
• Ved tannkjøttkanten bøyer du tråden i en C-form rundt tannen og fører den lett opp og ned langs siden av hver tann.
• Bruk en ren del av tråden for hvert mellomrom, så du ikke flytter bakterier fra tann til tann.

Det kan kjennes klønete i starten, men teknikken sitter raskt etter litt øvelse. For punkter som er vanskelige å nå, finnes trådholdere og ferdige tanntrådpinner som gjør jobben enklere, særlig for baktennene.

Slik bruker du mellomromsbørste

Før børsten forsiktig inn i mellomrommet og beveg den noen ganger fram og tilbake for å løsne plakk. Riktig størrelse er avgjørende: børsten skal gli inn uten å presses hardt, men samtidig fylle mellomrommet slik at den rengjør effektivt. En for tykk børste brukt med makt kan skade tannkjøttet, mens en for tynn børste ikke rengjør ordentlig.

Siden tennene varierer i bredde, kan du trenge ulike størrelser til ulike mellomrom. Det er god hjelp i å få det vist og tilpasset av fagfolk, slik at du bruker riktig teknikk fra start. Råd om resten av renholdet finner du i artikkelen om riktig pussing.

Hva med blødning i starten?

En vanlig grunn til at folk gir opp, er at tannkjøttet blør de første gangene. Det er som regel ikke et tegn på at du gjør noe galt, blødningen skyldes en eksisterende betennelse i tannkjøttet, og den avtar gradvis etter hvert som området blir renere og friskere. Etter en uke eller to med jevn rengjøring slutter tannkjøttet vanligvis å blø.

Det betyr ikke at man skal være hardhendt, bevegelsene skal være forsiktige og kontrollerte. Vedvarer blødningen i flere uker tross god teknikk, bør du ta det opp med tannlegen, siden det kan tyde på at tannkjøttet trenger en grundigere vurdering. Da kan det være aktuelt å se nærmere på hvordan du tar vare på tannkjøttet.

Slik får du det til å bli en vane

Den største utfordringen er ikke teknikken, men å gjøre det til en fast vane. Knytt det til noe du allerede gjør hver dag, for eksempel rett før kveldspussingen, og legg hjelpemiddelet et synlig sted. Det tar bare et minutt eller to. Det er bedre å gjøre det én gang om dagen enn å forsøke seg på et perfekt opplegg du ikke klarer å holde. Konsekvens slår intensitet.

Oppsummering

Daglig rengjøring mellom tennene forebygger hull der de oftest oppstår, holder tannkjøttet friskt og bidrar til friskere ånde. Velg tanntråd ved trange mellomrom og mellomromsbørste der det er mer plass, og bruk det jevnlig.

Er du usikker på type eller teknikk, er du velkommen til å ta kontakt med oss. En kort gjennomgang hos tannpleieren er ofte alt som skal til for at du kommer riktig i gang.