Visdomstenner fjernes når de gir smerte, gjentatt betennelse, trengsel eller ikke får plass, men ikke alle må fjernes. Friske visdomstenner som står rett og lar seg rengjøre, kan bli stående.

Selve inngrepet gjøres med god lokalbedøvelse og er som regel udramatisk. Hevelse og ømhet i noen dager etterpå er normalt, og de fleste er tilbake i vanlig form innen en uke.

Hva er visdomstenner?

Visdomstennene er det tredje og bakerste settet med jeksler, én i hvert hjørne av munnen. De bryter fram senere enn de andre tennene, vanligvis i slutten av tenårene eller tidlig i tjueårene, og fordi mange moderne kjever ikke har plass til dem, skaper de ofte utfordringer. Du kan lese mer generelt om dem i artikkelen om visdomstenner.

Når det ikke er nok plass, kan visdomstennene bli liggende skjevt eller delvis under tannkjøttet, det kalles at de er retinerte. En delvis frembrutt visdomstann er vanskelig å holde ren og kan derfor lett gi betennelse og hull. Noen visdomstenner kommer imidlertid helt fint fram, står rett og lar seg rengjøre, og da er det ofte ingen grunn til å fjerne dem.

Når bør visdomstenner fjernes?

Fjerning blir aktuelt når visdomstennene gir, eller med stor sannsynlighet vil gi, problemer. Vanlige grunner er:

• Gjentatt betennelse i tannkjøttet rundt en delvis frembrutt tann.
• Hull som er vanskelige å behandle på grunn av plasseringen.
• Smerte og trykk, eller at tannen presser mot nabotannen.
• Cyster eller skade på nabotannen oppdaget ved undersøkelse.

Beslutningen tas ut fra en samlet vurdering, gjerne med røntgenbilder som viser tennenes posisjon og forhold til nerver og nabotenner. Akutte betennelser rundt visdomstenner er en hyppig årsak til akutt tannverk, særlig hos unge voksne.

Må alle visdomstenner fjernes?

Nei. Et utbredt inntrykk er at visdomstenner mer eller mindre alltid må ut, men det stemmer ikke. Friske visdomstenner som har kommet ordentlig fram, står i et funksjonelt bitt og lar seg rengjøre godt, kan med fordel få bli. Det er ingen grunn til å fjerne en tann som ikke gir problemer, bare fordi den er en visdomstann.

Vurderingen er individuell: den handler om plass, posisjon, renhold og om tannen gir symptomer eller utgjør en risiko. Noen ganger velger man å følge en visdomstann over tid med jevnlige kontroller fremfor å fjerne den med en gang. Tannlegen vil forklare hvorfor en bestemt tann anbefales fjernet, eller hvorfor den trygt kan bli stående.

Slik foregår inngrepet

Selve fjerningen gjøres med god lokalbedøvelse, slik at du ikke skal kjenne smerte underveis. Hvor omfattende inngrepet er, avhenger av tannen: en tann som har kommet helt fram, kan ofte fjernes enkelt, mens en tann som ligger skjevt eller under tannkjøttet, krever et mer kirurgisk inngrep. Slike inngrep hører inn under oral kirurgi. Ved et kirurgisk inngrep skjer det typisk slik:

• Området bedøves godt med lokalbedøvelse.
• Tannkjøttet løsnes forsiktig for å komme til tannen.
• Tannen tas ut, av og til delt i biter for å skåne vevet rundt.
• Området rengjøres, og det legges som regel noen sting som løser seg opp av seg selv.

Du er våken under inngrepet, men kjenner ikke smerte, bare litt trykk og bevegelse. De fleste blir overrasket over hvor udramatisk det faktisk er. Gruer du deg, kan det være nyttig å lese om hvordan du kan takle tannlegeskrekk på forhånd.

Tiden etter inngrepet

Etter at en visdomstann er fjernet, er det normalt med noe hevelse, ømhet og stivhet i kjeven de første dagene. Hevelsen er gjerne på sitt største etter et par dager og avtar deretter.

Et kaldt omslag mot kinnet det første døgnet kan dempe den, og vanlig smertestillende lindrer ubehaget godt. De fleste er tilbake i normal form i løpet av noen dager til en uke. For en god tilheling:

• Spis mykt og lunkent de første dagene, og unngå svært varm mat og drikke.
• Ikke skyll hardt eller sug, for eksempel gjennom sugerør, det første døgnet, blodproppen som beskytter såret må få være i fred.
• Bruk kaldt omslag mot kinnet det første døgnet mot hevelse.
• Følg de konkrete rådene tannlegen gir for ditt inngrep.

Mulige komplikasjoner og når du bør ta kontakt

De aller fleste tilheler uten problemer, men som ved alle inngrep finnes en liten risiko for komplikasjoner. Den mest kjente er tørr alveol, der blodproppen i såret løsner for tidlig og gir økende smerte noen dager etter inngrepet.

Dette er ubehagelig, men enkelt å behandle hos tannlegen. Vedvarende eller økende smerte, feber eller kraftig hevelse bør vurderes, ta kontakt hvis du er i tvil. Det er alltid bedre å spørre én gang for mye enn å gå og lure.

Oppsummering

Til tross for sitt rykte er fjerning av visdomstenner en av de mest rutinemessige prosedyrene tannleger utfører. Med moderne bedøvelse og teknikk er inngrepet udramatisk, og tilhelingen går for de fleste raskt.

Ikke alle visdomstenner må fjernes, det avgjøres av en faglig vurdering med røntgen. Har du tilbakevendende smerte eller betennelse rundt en visdomstann, ta gjerne kontakt med oss for en undersøkelse.

Vil du ha hjelp til å finne en løsning som passer målene og hverdagen din, kan du ta kontakt med oss.

Periodontitt er en alvorlig tannkjøttsykdom der betennelsen har nådd dypere og bryter ned beinet og festet som holder tennene på plass.

Den starter nesten alltid som vanlig tannkjøttbetennelse, utvikler seg ofte snikende uten tydelig smerte, og er en ledende årsak til at voksne mister tenner. Tapt feste kommer sjelden tilbake, men behandling kan stoppe sykdommen. Derfor er tidlig oppdagelse avgjørende.

Tannkjøttbetennelse vs. periodontitt

Periodontitt starter nesten alltid som vanlig tannkjøttbetennelse, en betennelse forårsaket av bakteriebelegg. Forskjellen er avgjørende:

Ved periodontitt dannes det lommer mellom tann og tannkjøtt der bakteriene trives og fortsetter nedbrytningen, uten at du klarer å rengjøre der selv.

Etter hvert mister tennene mer og mer feste og kan til slutt løsne. Overgangen skjer gradvis, og derfor er det så viktig å ta tidlige tegn på alvor.

Hvorfor er det så alvorlig?

Skaden er i stor grad irreversibel. Beinet og festet som går tapt, bygger ikke kroppen opp igjen av seg selv. Behandling kan stoppe sykdommen og hindre videre tap, men det tapte festet kommer som regel ikke tilbake. Får sykdommen utvikle seg langt nok, ender det med at ellers friske tenner løsner og må trekkes.

Forskning har også pekt på sammenhenger mellom periodontitt og generell helse, blant annet hjerte- og karsykdom og dårlig regulert diabetes, fordi en kronisk betennelse i munnen kan påvirke kroppen mer generelt. Å holde tannkjøttet friskt handler derfor om mer enn tennene alene.

Tegn du bør være oppmerksom på

Periodontitt gir sjelden sterk smerte i tidlig fase, noe som gjør den lett å overse. Vær oppmerksom på:

• Tannkjøtt som blør og er hovent.
• Tannkjøtt som trekker seg tilbake, slik at tennene ser lengre ut.
• Vedvarende dårlig ånde eller dårlig smak i munnen.
• Mellomrom som dannes, eller tenner som føles løse.
• Endring i bittet over tid.

Fordi tegnene kommer snikende, er det lett å venne seg til dem. Vedvarende dårlig ånde er et signal mange undervurderer, og vi går nærmere inn på det i artikkelen om dårlig ånde. Merker du flere tegn, bør du ikke vente, jo tidligere periodontitt fanges opp, jo mer kan reddes.

Hvem er mest utsatt?

Røyking er en av de aller største risikofaktorene, fordi det både svekker tannkjøttets forsvar og kan skjule blødning som ellers ville vært et tidlig varsel.

Dårlig regulert diabetes øker også risikoen betydelig, og det går gjerne begge veier mellom tannkjøttsykdom og blodsukker. Også arvelige forhold, stress, visse medisiner og generelt dårlig renhold spiller inn.

At man er utsatt, betyr ikke at sykdommen er uunngåelig, men at man bør være ekstra oppmerksom og følges tettere opp. Kjenner du igjen risikofaktorer hos deg selv, er det god grunn til jevnlig kontroll der tannkjøttet vurderes systematisk.

Hvordan stilles diagnosen?

Periodontitt påvises ved en grundig undersøkelse av tannkjøttet. Tannlegen eller tannpleieren måler dybden på lommene mellom tann og tannkjøtt med et tynt måleinstrument; dype lommer er et tegn på at festet er svekket. Røntgenbilder brukes for å se hvor mye av beinet rundt tennene som er tapt, noe som ikke er synlig ved en vanlig titt.

Målingene gir et bilde av hvor langt sykdommen har kommet, og danner grunnlaget for behandlingen. De gjentas gjerne over tid for å følge utviklingen og se om behandlingen virker.

Slik behandles periodontitt

Målet er å stoppe sykdommen og hindre videre tap av feste. Grunnbehandlingen er en grundig dyp rengjøring der bakteriebelegg og tannstein fjernes også nede i lommene, ofte over flere seanser og med god bedøvelse. Dette fjerner kilden til betennelsen og lar tannkjøttet feste seg tettere til tannen igjen.

Like viktig er det som skjer mellom besøkene: et svært godt hjemmerenhold er avgjørende for at behandlingen skal lykkes. I mer alvorlige tilfeller kan tilleggsbehandling eller henvisning til spesialist bli aktuelt.

Periodontitt er en kronisk tilstand som må holdes i sjakk over tid, ikke en sykdom som kureres én gang for alle. Derfor går mange over på et fast oppfølgingsprogram, ofte kalt støttebehandling, der tannkjøttet vurderes og renses med jevne mellomrom.

Forebygging og tidlig innsats

Den beste strategien er å hindre at vanlig tannkjøttbetennelse i det hele tatt får utvikle seg så langt.

Godt daglig renhold med pussing og rengjøring mellom tennene, som beskrevet i artikkelen om tanntråd og mellomromsbørste, fjerner bakteriebelegget før det rekker å gjøre skade. For røykere er røykeslutt et av de mest virkningsfulle grepene.

Oppsummering

Periodontitt er en alvorlig, men håndterbar tannkjøttsykdom. Den utvikler seg snikende, ødelegger festet rundt tennene og kan ikke reverseres fullstendig, men fanges den opp tidlig, kan sykdommen stoppes og tennene bevares.

Merker du blødende tannkjøtt, tilbaketrekking eller løse tenner, bør du ikke vente. Ta gjerne kontakt med oss for en vurdering.

Har du spørsmål eller ønsker en vurdering, er du velkommen til å ta kontakt med oss.

Friske barnetenner er viktige for tygging, tale og for at de permanente tennene skal komme riktig, selv om melketennene skal falle ut.

De tre viktigste grepene er: begynn pussing med fluortannkrem så snart første tann kommer, begrens søtt og sukkerholdig drikke mellom måltidene, og etabler tidlige, positive tannlegebesøk. Gode vaner fra tidlig alder er en av de beste investeringene i barnets helse.

Hvorfor melketenner er viktige

Det er en utbredt misforståelse at melketenner ikke betyr så mye fordi de uansett skal felles. I virkeligheten lar de barnet tygge maten skikkelig, de former uttalen av lyder og ord, og de holder av plassen i kjeven til de permanente tennene under. Mister barnet en melketann for tidlig, kan plassen til den blivende tannen gå tapt.

Hull i melketenner kan dessuten gi smerte og infeksjon på samme måte som i voksne tenner, og påvirke barnets trivsel og søvn. Derfor skal hull i melketenner følges opp, ikke ignoreres. Hvordan hull oppstår, er likt for barn og voksne, og forklares nærmere i artikkelen om hvorfor man får hull.

Tannstell gjennom ulike aldre

Tannfrembrudd kan gi en periode med sutring, sikling og litt ubehag, og det er helt normalt. En ren, kjølig bitering eller forsiktig massasje av tannkjøttet kan lindre. Det viktigste tidlig er å etablere pussevanen og gjøre den til noe trygt og udramatisk.

Pussing gjennom barneårene

Små barn har ikke finmotorikk til å pusse skikkelig selv, så voksne bør pusse for eller sammen med barnet til rundt skolealder, og følge opp en stund etter det også. Bruk fluortannkrem i mengde tilpasset alderen, og la gjerne litt bli igjen uten å skylle, slik vi forklarer i artikkelen om riktig pussing.

Mange foreldre kjenner kampen om kveldspussingen. Det hjelper å gjøre det til en fast, forutsigbar rutine, bruke en barnevennlig tannbørste, og gjøre det litt lystbetont, for eksempel med en sang eller en liten timer. Å la barnet gradvis ta mer ansvar selv, mens den voksne tar etterpussen, bygger både mestring og gode vaner.

Kosthold og søte fristelser

Kostholdet har mye å si, og særlig hvor ofte barnet får i seg noe søtt. Hyppig sukker og syre, gjerne som saft, juice og søt drikke gjennom dagen, holder tennene i et stadig syreangrep. Det er bedre å samle søtt til faste anledninger enn å la det dryppe utover hele dagen. Vann er den beste tørstedrikken mellom måltidene.

Vær spesielt oppmerksom på søt drikke i tåteflaske eller drikkekopp som barnet nipper til over lang tid, og unngå å gi dette ved leggetid. Sammenhengen mellom kosthold og tannhelse gjelder hele familien, og vi går bredere inn på den i artikkelen om kosthold og tannhelse.

Barnets første tannlegebesøk

Tidlige tannlegebesøk handler like mye om å bygge en trygg relasjon som om å undersøke tennene. Når barnet kommer jevnlig fra ung alder og opplever besøkene som hyggelige og udramatiske, blir tannlegen en naturlig del av tilværelsen. Det forebygger den tannlegeskrekken som ofte har røtter i barndommen.

Du kan hjelpe ved å snakke positivt om tannlegen hjemme, unngå skremmende ord og ikke overføre din egen eventuelle nervøsitet. En klinikk som er vant til barn, tar seg tid til å la dem bli kjent med omgivelsene og forklarer ting på en forståelig måte.

Tannskader og uhell hos barn

Barn er aktive, og det skjer at en tann blir slått ut eller skadet i lek eller fall. Ved skade på en permanent tann teller tiden, og du bør ta kontakt med tannlege raskt.

En utslått melketann settes derimot vanligvis ikke tilbake. Ved kraftig blødning, hevelse eller mistanke om brudd bør barnet vurderes. Mer om akutte situasjoner finner du i artikkelen om akutt tannverk.

Også ved mindre uhell, et lite avslått hjørne eller en tann som er litt løs etter et støt, er det lurt å få det sjekket. Ro og rask vurdering er stikkordene, og det er bedre å ta en telefon for mye enn en for lite.

Oppsummering

Barnetennene legger grunnlaget for voksenlivet. Barn som lærer god pussing, fornuftige kostvaner og som er trygge hos tannlegen, tar dette med seg videre. Regelmessig kontroll sikrer at tannutviklingen følges.

Du trenger ikke gjøre alt perfekt, jevnhet og en positiv innstilling betyr mest. Har du spørsmål eller ønsker å avtale et første, rolig besøk, er du velkommen til å ta kontakt med oss.

Misfargede tenner skyldes som regel enten ytre flekker fra mat, drikke og tobakk, eller indre misfarging i selve tannen fra aldring, medisiner, skade eller en rotfylt tann.

Løsningen avhenger av årsaken: ytre flekker fjernes ofte med profesjonell tannrens, mens indre misfarging kan kreve bleking. Noen misfarginger skyldes hull eller en skadet nerve og bør undersøkes før man tenker på hvitere tenner.

Ytre misfarging: det som setter seg på overflaten

Den vanligste typen er ytre flekker som legger seg på utsiden av emaljen. De skyldes fargestoffer fra det vi inntar daglig: kaffe, te, rødvin, cola og mørke bær, samt tobakk, som er en av de kraftigste fargekildene.

Over tid trekker stoffene inn i emaljens ørsmå ujevnheter og gir tennene et gulere, brunere eller mattere preg. Du kan lese mer om dette i artikkelen om hvordan kaffe, rødvin og røyking påvirker tennene.

Ytre misfarging er ofte den enkleste å gjøre noe med. Mye av den kan fjernes ved en profesjonell tannrens, der både overflatemisfarging og tannstein pusses bort. Mange opplever at tennene blir merkbart lysere bare av en grundig rens, uten noen form for bleking.

Indre misfarging: farge som sitter dypere

Indre misfarging sitter i selve tannsubstansen og er vanskeligere å påvirke utenfra. Årsakene kan være naturlig aldring, der emaljen tynnes ut og det gulere tannbeinet under skinner mer gjennom; enkelte medisiner; eller en skade som har endret fargen innenfra. Også en rotfylt tann kan med tiden bli mørkere enn nabotennene.

Fordi indre misfarging ligger dypere, fjernes den ikke ved rens. Her er det eventuelt tannbleking som er aktuelt, og i noen tilfeller løsninger som dekker tannen. Hvor godt indre misfarging responderer, varierer, og derfor er en vurdering hos tannlege viktig for å vite hva som er realistisk i ditt tilfelle.

Når misfargingen skyldes noe annet

Ikke all misfarging er «bare» flekker. En mørk flekk kan i noen tilfeller være et hull, og en grålig tann kan tyde på at nerven inni har tatt skade. Gamle fyllinger kan også misfarges eller gjøre tannen mørkere rundt seg. Dette er ikke kosmetiske problemer, men noe som bør undersøkes og eventuelt behandles.

Derfor bør man ikke hoppe rett til bleking uten en vurdering. En undersøkelse avklarer om misfargingen er ufarlig overflatefarge, eller om det ligger noe under som bør tas hånd om. Å bleke en tann som egentlig har et hull eller en skadet nerve, løser verken det estetiske eller det underliggende problemet.

Veien mot hvitere tenner

Veien til et lysere smil følger en trappetrinnsmodell, fra det enkleste til det mest omfattende:

• Tannrens som fjerner overflatemisfarging og gir et mer rettferdig bilde av tennenes naturlige farge.
• Tannbleking for å lysne selve tannsubstansen, dersom du ønsker det og tennene egner seg.
• Dekkende estetiske løsninger for misfarging som verken rens eller bleking løser, disse vurderes individuelt.

Man begynner som regel nederst. Hva som passer for deg, henger sammen med hva slags misfarging du har, noe vi også berører i artikkelen om tannbleking, funker det, og er det trygt.

Når én tann er mørkere enn resten

Noen ganger er det bare én enkelt tann som skiller seg ut ved å være grålig eller mørkere enn nabotennene. Det er ofte et tegn på at noe har skjedd med nerven inni tannen, for eksempel etter et slag.

En slik enkelttann-misfarging er ikke en vanlig flekk og responderer ikke på samme måte på bleking. I slike tilfeller kan tannen trenge behandling som en rotfylling dersom nerven har tatt skade.

Slik forebygger du ny misfarging

Uansett hvilken løsning du velger, misfarges tennene gradvis på nytt hvis vanene er de samme. Du kan begrense det med enkle grep:

• Vær bevisst på de sterkeste fargekildene: kaffe, te, rødvin, cola og tobakk.
• Skyll munnen med vann etter fargesterk mat og drikke, eller drikk gjennom sugerør.
• Ha godt daglig renhold, som beskrevet i artikkelen om riktig pussing.
• For røykere er røykeslutt det desidert mest effektive grepet, både for fargen og tannhelsen som helhet.

Misfarging hos barn og unge

Barn og unge kan også få misfargede tenner, men årsakene er ikke alltid de samme som hos voksne. Hvite eller brunlige flekker kan henge sammen med hvordan emaljen har utviklet seg, mens mørkere flekker kan være begynnende hull som bør sjekkes.

Bleking anbefales vanligvis ikke for barn og unge under en viss alder, fordi tennene fortsatt er i utvikling. Her handler det først og fremst om god forebygging og å ta tak i hull tidlig, mer om dette i artikkelen om barns tannhelse.

Oppsummering

Løsningen på misfargede tenner avhenger av årsaken. Ytre flekker fjernes ofte med tannrens, indre misfarging kan kreve bleking, og misfarging fra hull eller en skadet nerve må behandles først.

Start alltid med en undersøkelse, så vet du hva som er realistisk for dine tenner. Vil du vite hva som ligger bak din misfarging, er du velkommen til å ta kontakt for en vurdering.

Tannbørsten når ikke inn mellom tennene og lar rundt en tredjedel av tannflatene være urørt. Det er nettopp her hull mellom tennene og mye av tannkjøttbetennelsen starter.

Derfor er daglig rengjøring mellom tennene, med tanntråd eller mellomromsbørste, en nødvendig del av renholdet, ikke et ekstra tiltak. Bruk det én gang om dagen, gjerne om kvelden.

Hvorfor er det så viktig?

Mellomrommene er blant de mest utsatte stedene i munnen. Her samler det seg matrester og plakk som tannbørsten ikke kommer til, og bakteriene får jobbe uforstyrret. Resultatet er ofte hull som starter mellom tennene, og betennelse i tannkjøttet langs disse flatene.

God pussing alene er ikke nok: du kan ha både hull og begynnende tannkjøttsykdom selv om tennene ser rene ut på utsiden. Les mer om hvordan dette henger sammen i artikkelen om tannkjøttbetennelse, og om hvorfor man får hull i tennene.

Tanntråd eller mellomromsbørste?

Hvilket hjelpemiddel som passer best, avhenger av hvor mye plass det er mellom tennene dine. Tabellen under gir en rask oversikt:

For mange er svaret en kombinasjon, eller rett og slett det hjelpemiddelet man faktisk klarer å bruke jevnlig. Det viktigste er ikke hvilket verktøy du velger, men at du bruker noe daglig. Tannlegen eller tannpleieren kan vurdere mellomrommene dine og anbefale riktig type og størrelse, gjerne i forbindelse med en vanlig kontroll.

Slik bruker du tanntråd riktig

• Bruk en bit på rundt 40 cm og vikle mesteparten rundt langfingrene.
• Før tråden forsiktig ned mellom tennene med en mild sagende bevegelse, ikke press den hardt ned i tannkjøttet.
• Ved tannkjøttkanten bøyer du tråden i en C-form rundt tannen og fører den lett opp og ned langs siden av hver tann.
• Bruk en ren del av tråden for hvert mellomrom, så du ikke flytter bakterier fra tann til tann.

Det kan kjennes klønete i starten, men teknikken sitter raskt etter litt øvelse. For punkter som er vanskelige å nå, finnes trådholdere og ferdige tanntrådpinner som gjør jobben enklere, særlig for baktennene.

Slik bruker du mellomromsbørste

Før børsten forsiktig inn i mellomrommet og beveg den noen ganger fram og tilbake for å løsne plakk. Riktig størrelse er avgjørende: børsten skal gli inn uten å presses hardt, men samtidig fylle mellomrommet slik at den rengjør effektivt. En for tykk børste brukt med makt kan skade tannkjøttet, mens en for tynn børste ikke rengjør ordentlig.

Siden tennene varierer i bredde, kan du trenge ulike størrelser til ulike mellomrom. Det er god hjelp i å få det vist og tilpasset av fagfolk, slik at du bruker riktig teknikk fra start. Råd om resten av renholdet finner du i artikkelen om riktig pussing.

Hva med blødning i starten?

En vanlig grunn til at folk gir opp, er at tannkjøttet blør de første gangene. Det er som regel ikke et tegn på at du gjør noe galt, blødningen skyldes en eksisterende betennelse i tannkjøttet, og den avtar gradvis etter hvert som området blir renere og friskere. Etter en uke eller to med jevn rengjøring slutter tannkjøttet vanligvis å blø.

Det betyr ikke at man skal være hardhendt, bevegelsene skal være forsiktige og kontrollerte. Vedvarer blødningen i flere uker tross god teknikk, bør du ta det opp med tannlegen, siden det kan tyde på at tannkjøttet trenger en grundigere vurdering. Da kan det være aktuelt å se nærmere på hvordan du tar vare på tannkjøttet.

Slik får du det til å bli en vane

Den største utfordringen er ikke teknikken, men å gjøre det til en fast vane. Knytt det til noe du allerede gjør hver dag, for eksempel rett før kveldspussingen, og legg hjelpemiddelet et synlig sted. Det tar bare et minutt eller to. Det er bedre å gjøre det én gang om dagen enn å forsøke seg på et perfekt opplegg du ikke klarer å holde. Konsekvens slår intensitet.

Oppsummering

Daglig rengjøring mellom tennene forebygger hull der de oftest oppstår, holder tannkjøttet friskt og bidrar til friskere ånde. Velg tanntråd ved trange mellomrom og mellomromsbørste der det er mer plass, og bruk det jevnlig.

Er du usikker på type eller teknikk, er du velkommen til å ta kontakt med oss. En kort gjennomgang hos tannpleieren er ofte alt som skal til for at du kommer riktig i gang.

En krone dekker og beskytter en enkelt skadet tann, som en «hette» over tannen, mens en bro erstatter en eller flere manglende tenner ved å feste til nabotennene.

Begge er faste former for tannprotetikk som gjenoppretter tyggefunksjon, bitt og utseende, og med godt stell kan de vare i mange år. Hvilken løsning som passer, avhenger av om tannen kan beholdes eller allerede mangler.

Hva er en krone?

En tannkrone er en skreddersydd hette som dekker hele den synlige delen av en tann. Den brukes når en tann er så skadet, svekket eller stor-fylt at en vanlig fylling ikke lenger gir nok styrke. Kronen gjenoppretter tannens form, styrke og utseende, og lages i et materiale som ligner naturlig tann. Du kan lese mer på siden om protetikk.

Kroner er særlig aktuelle etter en rotfylling, fordi en rotfylt tann blir mer skjør og trenger beskyttelse mot tyggekreftene. De brukes også ved store sprekker, omfattende slitasje eller når et stort gammelt fyllingsarbeid svikter. En krone lar deg beholde din egen tannrot, samtidig som den synlige delen får tilbake full funksjon.

Hva er en bro?

En bro brukes når du mangler en eller flere tenner og ønsker å fylle tomrommet med en fast løsning. Broen består av kunstige tenner som henger sammen, og som festes ved å lage kroner på tennene på hver side av tomrommet. Disse nabotennene fungerer som bærepilarer og holder broen på plass, slik at den sitter fast og ikke kan tas ut, i motsetning til en avtakbar protese.

En bro gjenoppretter tyggefunksjonen og hindrer at de gjenværende tennene flytter seg inn i tomrommet, noe som ellers kan skje når en tann mangler. Den fyller også igjen et synlig hull i tannrekken og gir tilbake et helt smil. Hvilken løsning som passer best, avhenger av hvor mange tenner som mangler, tilstanden til nabotennene, og dine ønsker og forutsetninger.

Krone eller bro: kort forskjell

Når trenger du protetikk?

Protetikk blir aktuelt i to hovedsituasjoner: når en tann er for skadet til å reddes med en fylling, men fortsatt kan beholdes med en krone, og når en eller flere tenner allerede mangler eller må trekkes. Målet er alltid å gjenopprette en god tyggefunksjon, et stabilt bitt og et naturlig utseende, samtidig som man tar vare på de tennene man har.

Å la et tomrom stå ubehandlet over tid kan skape problemer: nabotennene kan vippe, motstående tenner kan vokse ut av posisjon, og bittet kan endre seg. Derfor er det lurt å vurdere løsninger i tide. En grundig undersøkelse, gjerne i forbindelse med en kontroll, avklarer hva som er best for deg.

Slik foregår behandlingen

Behandling med krone eller bro gjøres vanligvis over flere besøk. Først forberedes tannen, eller tennene som skal bære broen, ved at de slipes til slik at det blir plass til kronen. Deretter tas det avtrykk eller en digital skanning, som danner grunnlaget for at den endelige kronen eller broen lages med presisjon. I mellomtiden får du gjerne en midlertidig løsning.

Når den ferdige kronen eller broen er klar, kontrolleres passform, farge og bitt nøye før den sementeres fast. Tannlegen justerer til alt kjennes naturlig og komfortabelt. Behandlingen gjøres med bedøvelse der det trengs, og er for de fleste udramatisk. Resultatet skal kjennes som dine egne tenner, både når du tygger og smiler.

Holdbarhet og stell

Kroner og broer er solide løsninger som med godt stell kan vare i mange år, ofte over et tiår. Holdbarheten avhenger blant annet av materialene, hvor i munnen de sitter, og ikke minst hvor godt du tar vare på dem. Selv om selve kronen ikke kan få hull, kan tannen under og kanten mot tannkjøttet det, derfor er godt renhold like viktig som for egne tenner. Se råd i artikkelen om riktig pussing.

Rengjøring rundt og under en bro krever litt ekstra oppmerksomhet, og tannlegen eller tannpleieren kan vise deg gode hjelpemidler for å holde det rent. Regelmessige kontroller sikrer at protetikken og tennene rundt holder seg friske. God daglig pleie er den beste investeringen i at arbeidet varer lengst mulig.

Finnes det alternativer?

Ja, og hvilken løsning som er best, avhenger av situasjonen din. Ved manglende tenner kan et tannimplantat være et alternativ til bro, der en kunstig rot settes i kjevebeinet uten å involvere nabotennene. Avtakbare proteser er en annen mulighet, særlig når flere tenner mangler.

Det viktigste er at valget tas ut fra dine tenner, ditt bitt, dine ønsker og din økonomi, det finnes sjelden bare én riktig løsning. En tannlege kan gå gjennom fordeler og ulemper ved hvert alternativ og hjelpe deg å velge det som passer best for nettopp deg. Lurer du på hva som er aktuelt i ditt tilfelle, er du velkommen til å ta kontakt for en uforpliktende vurdering.

Hvordan kjennes en krone eller bro i hverdagen?

Når den er godt tilpasset, skal en krone eller bro kjennes som dine egne tenner. Du kan tygge, snakke og smile som normalt, og en velpasset krone på en fortann er nesten umulig å skille fra de naturlige tennene rundt. Det tar gjerne bare noen få dager å venne seg til den nye følelsen.

I starten kan en ny krone eller bro kjennes litt uvant, og bittet kan trenge en liten justering hvis noe føles høyt. Det er helt normalt og enkelt å fikse. Etter en kort tilvenningsperiode tenker de fleste ikke lenger over at de har protetikk i munnen.

Kostnad og planlegging

Kroner og broer er mer omfattende arbeid enn en vanlig fylling, og prisen gjenspeiler tiden, materialene og presisjonen som kreves. Fordi det er en investering som skal vare i mange år, er det lurt å be om en behandlingsplan med kostnadsoverslag på forhånd. Du finner våre priser i den oppdaterte prislisten.

Noen ganger kan behandlingen deles opp eller planlegges i en rekkefølge som passer økonomien din, og i visse tilfeller kan det også finnes rett på offentlig støtte, avhengig av årsak og diagnose.

Det viktigste er å ikke utsette nødvendig behandling for lenge, siden et ubehandlet tomrom eller en sviktende tann kan skape større og dyrere problemer. En åpen prat med tannlegen avklarer både muligheter og kostnader.

Oppsummering

En krone gjenoppbygger og beskytter en enkelt skadet tann, mens en bro erstatter manglende tenner ved hjelp av nabotennene. Begge gjenoppretter tyggefunksjon, bitt og utseende, og varer lenge med godt renhold og regelmessige kontroller. Ved manglende tenner kan også implantat eller protese være aktuelt, tannlegen hjelper deg å finne den beste løsningen for deg.

En rotfylling fjerner betent eller infisert vev inne i tannen, renser og forsegler rotkanalene, og redder en tann som ellers måtte vært trukket.

Behandlingen gjøres med god lokalbedøvelse og er som regel tilnærmet smertefri, det er tannverken før behandling som gjør vondt, ikke selve rotfyllingen. En rotfylt tann kan fungere i mange år, og bør gjerne beskyttes med en krone, særlig på jeksler.

Hva er en rotfylling?

Inne i hver tann ligger et bløtvev med nerver og blodkar, kalt pulpa, som strekker seg ned gjennom røttene. Hvis dette vevet blir betent eller infisert, ofte på grunn av et dypt hull, en sprekk eller en skade, kan det gi sterk smerte og verkebyll. En rotfylling går ut på å fjerne dette syke vevet, rense og desinfisere rotkanalene, og deretter tette dem.

Hensikten er å bevare tannen i stedet for å trekke den. Når det betente vevet er fjernet og kanalene forseglet, kan tannen bli stående og fungere videre, selv om den ikke lenger har levende nerve. Du kan lese mer om behandlingen på siden om rotfylling. En rotfylling er altså en reddende behandling, den lar deg beholde din egen tann.

Hvorfor trengs en rotfylling?

Den vanligste årsaken er at et hull har fått utvikle seg så dypt at bakteriene når inn til nerven og forårsaker betennelse. Andre årsaker kan være en sprukket eller skadet tann, en dyp fylling som har irritert nerven over tid, eller en skade etter et slag mot tannen. Felles for dem er at nervevevet inni tannen er blitt så skadet at det ikke kan leges av seg selv.

Symptomer som kan tyde på at en rotfylling trengs, er vedvarende eller bankende tannverk, smerte ved varme, eller smerte som vekker deg om natten. Noen ganger oppstår også en byll eller hevelse. Slike tegn bør tas på alvor, og du bør ikke vente på at det skal gå over. Vi går nærmere inn på dette i artikkelen om akutt tannverk.

Gjør det vondt?

Dette er spørsmålet de fleste lurer mest på, og svaret er beroligende: selve rotfyllingen gjøres med god lokalbedøvelse, slik at du normalt ikke kjenner smerte underveis. For mange er opplevelsen omtrent som å få en vanlig, litt mer omfattende fylling. Det folk forbinder med «den vonde rotfyllingen», er ofte tannverken og betennelsen i forkant, altså smerten som førte dem til tannlegen i utgangspunktet.

Når bedøvelsen er satt og betennelsen behandles, forsvinner som regel nettopp denne smerten. Det er med andre ord behandlingen som gir lindring, ikke det motsatte. Kjenner du på nervøsitet i forkant, kan det hjelpe å si fra til tannlegen, og gjerne lese artikkelen om tannlegeskrekk for noen konkrete grep.

Slik foregår behandlingen

En rotfylling gjøres i én eller flere seanser, avhengig av tannen og graden av betennelse. Etter bedøvelse lager tannlegen en åpning inn til rotkanalene, fjerner det syke vevet, og renser og former kanalene grundig. Deretter fylles og forsegles de, slik at bakterier ikke slipper inn igjen. Til slutt bygges tannen opp med en fylling, og i mange tilfeller anbefales en krone for å beskytte den.

Hele behandlingen krever presisjon og tar gjerne litt tid, men er altså ikke smertefull. I noen tilfeller legges en midlertidig fylling mellom seansene. Når rotfyllingen er ferdig, er tannen kvitt betennelsen, men den blir litt mer skjør enn før, og derfor er en krone ofte et fornuftig neste steg, særlig på jeksler som utsettes for mye tyggekraft.

“

selve rotfyllingen gjøres med god lokalbedøvelse, slik at du normalt ikke kjenner smerte underveis

Hva kan du forvente etterpå?

Etter en rotfylling er det vanlig at tannen kan kjennes litt øm i noen dager, særlig ved tygging, fordi området har vært gjennom en behandling. Dette gir seg som regel av seg selv, og kan lindres med vanlig smertestillende ved behov. Den intense tannverken du eventuelt hadde før, skal derimot være borte når betennelsen er fjernet.

Det er lurt å være litt forsiktig med å tygge hardt på tannen til den er ferdig bygget opp, særlig hvis det er lagt en midlertidig fylling. Vedvarende eller økende smerte etter behandlingen bør du ta opp med tannlegen. I de aller fleste tilfeller gror tannen fint, og du kan bruke den som normalt.

Hvorfor lønner det seg å redde tannen?

Det beste for munnen din er nesten alltid å beholde dine egne tenner så lenge som mulig. En egen tann, selv en rotfylt en, fungerer bedre enn de fleste erstatninger. Når man fjerner en tann, kan nabotennene flytte seg, tyggefunksjonen svekkes, og man kan trenge bro eller implantat for å fylle tomrommet. En rotfylling lar deg unngå dette.

Selv om en rotfylling kan virke som en omfattende behandling, er den derfor ofte et godt og langsiktig valg sammenlignet med å trekke tannen. En velbehandlet rotfylt tann kan fungere i mange år. Har du tannverk eller mistanke om at en tann trenger rotfylling, er det viktig å handle i tide, ta gjerne kontakt med oss for en vurdering.

Lykkes en rotfylling alltid?

De aller fleste rotfyllinger lykkes godt, og tannen blir kvitt betennelsen og kan fungere videre i mange år. Som ved all behandling finnes det likevel ingen hundre prosent garanti. I noen tilfeller kan det vise seg at en kanal var spesielt krevende, eller at betennelsen blusser opp igjen senere. Da finnes det som regel løsninger, for eksempel en ny rotfylling eller et lite kirurgisk inngrep ved rotspissen.

Sjansen for et godt resultat øker når behandlingen gjøres i tide, før betennelsen har spredt seg for mye, og når tannen etterpå beskyttes godt, gjerne med en krone. Jo lenger en betennelse får utvikle seg, jo mer komplisert kan den bli å behandle, og jo større er belastningen på tannen.

Slik unngår du å trenge rotfylling

Den beste rotfyllingen er den du slipper å ta. Siden de fleste rotfyllinger skyldes hull som har fått utvikle seg dypt, er forebygging og tidlig behandling nøkkelen. God daglig pussing og rengjøring mellom tennene, måtehold med sukker, og det å ta tak i hull mens de er små, hindrer at bakteriene rekker inn til nerven.

Regelmessig kontroll er kanskje det aller viktigste, fordi et dypt hull ofte er smertefritt helt til nerven blir betent. Når tannlegen oppdager og behandler et hull tidlig, stopper man problemet før det krever rotfylling, jevn oppfølging sparer deg både for ubehag og for mer omfattende behandling senere.

Oppsummering

En rotfylling redder en tann med betent eller infisert nerve, og gjøres med bedøvelse slik at behandlingen er tilnærmet smertefri. Det er tannverken i forkant som gjør vondt, ikke rotfyllingen selv. En rotfylt tann kan fungere i mange år, særlig når den beskyttes med en krone, og god forebygging er den sikreste måten å slippe behandlingen på.

Vil du ha hjelp til å finne en løsning som passer målene og hverdagen din, kan du ta kontakt med oss.

En fylling reparerer en tann etter hull eller skade og gjenoppretter form og funksjon. I dag brukes hovedsakelig tannfargede komposittfyllinger som limes til tannen og herdes med lampe, slik at reparasjonen nesten ikke er synlig.

Behandlingen gjøres vanligvis med lokalbedøvelse og er tilnærmet smertefri. En godt utført fylling varer ofte et tiår eller mer, men ingen fylling varer evig, så den bør følges opp på de vanlige kontrollene.

Når trengs en fylling?

Den vanligste grunnen til en fylling er et hull, altså karies som har brutt gjennom emaljen og inn i tannen. Da må det skadede vevet fjernes og hullet tettes, slik at skaden ikke brer seg videre. Du kan lese mer om hvordan hull oppstår i artikkelen om hvorfor man får hull i tennene. Jo tidligere et hull oppdages, jo mindre blir fyllingen.

Fyllinger brukes også til å reparere tenner som er skadet på andre måter, for eksempel etter en sprekk, et avslått hjørne eller slitasje. Noen ganger må også en gammel fylling som har begynt å lekke eller løsne, byttes ut.

Behovet vurderes på en undersøkelse, ofte med hjelp av røntgenbilder som viser det som ikke er synlig med det blotte øye, særlig hull mellom tennene.

Tannfargede fyllinger: dagens standard

I dag er tannfargede komposittfyllinger den klart vanligste typen. Dette er et plastmateriale som finnes i mange nyanser, slik at tannlegen kan velge en farge som matcher din naturlige tann.

Resultatet er en reparasjon som er nesten umulig å se. Materialet limes til tannen og herdes med en spesiell lampe, og kan brukes både på fortenner og jeksler. Du finner mer informasjon på siden om fyllinger.

De gamle sølvfargede amalgamfyllingene brukes ikke lenger i Norge. Mange har likevel slike fra før, og de fungerer ofte i mange år.

Det er som regel ingen grunn til å bytte velfungerende gamle fyllinger bare på grunn av fargen, men når en gammel fylling uansett må fornyes, erstattes den med moderne, tannfarget materiale. Ved større skader kan andre løsninger, som innlegg eller krone, være mer aktuelt.

Slik foregår behandlingen

En vanlig fylling gjøres som regel i én time. Tannlegen bedøver først området lokalt, slik at du ikke skal kjenne smerte, og fjerner deretter det skadede vevet i tannen. Når tannen er rengjort, bygges den opp igjen med fyllingsmaterialet, lag for lag, før det formes og pusses slik at bittet kjennes riktig og naturlig. Hele prosessen er for de fleste udramatisk.

Mange gruer seg unødvendig til å få fylling, ofte basert på gamle minner eller fortellinger. Moderne bedøvelse og utstyr gjør behandlingen langt mer behagelig enn før, og kjenner du på nervøsitet, er det bare å si fra, da kan tannlegen ta ekstra hensyn. Har du sterk angst, kan det være nyttig å lese artikkelen om tannlegeskrekk på forhånd.

Kan det gjøre vondt etterpå?

Det er normalt at en nylig fylt tann kan kjennes litt øm eller følsom i noen dager etterpå, særlig for kulde eller trykk. Dette skyldes at tannen har vært gjennom en behandling og trenger litt tid på å roe seg. Slik forbigående følsomhet gir seg som regel av seg selv i løpet av kort tid, og er ikke noe å bekymre seg for.

Kjennes bittet skjevt ut, eller vedvarer ømheten eller blir verre etter en uke eller to, bør du ta kontakt slik at fyllingen kan justeres eller vurderes på nytt.

Vedvarende eller økende smerte kan i sjeldne tilfeller bety at tannen trenger mer behandling, for eksempel en rotfylling. Det er likevel unntaket, de aller fleste fyllinger gror fint og gir ingen plager.

Hvor lenge varer en fylling?

En godt utført fylling kan vare i mange år, ofte et tiår eller mer, men ingen fylling varer evig. Over tid utsettes den for tygging, temperaturskifter og slitasje, og kantene kan med årene bli utette slik at det dannes nye hull rundt fyllingen. Hvor lenge den holder, avhenger blant annet av størrelsen, hvor i munnen den sitter, og hvor godt du tar vare på tennene dine.

Derfor er det lurt å la fyllingene følges opp på de vanlige kontrollene, slik at en fylling som er på vei til å svikte, kan byttes før det oppstår et nytt, større problem. Regelmessig kontroll er den beste måten å holde oversikt på, fordi en utett fylling sjelden gir symptomer før skaden under har rukket å utvikle seg.

Slik tar du vare på fyllingene dine

Fyllinger trenger samme stell som naturlige tenner. Godt daglig renhold med pussing og rengjøring mellom tennene holder kantene rene og forebygger nye hull, og måtehold med sukker reduserer belastningen.

Råd om riktig teknikk finner du i artikkelen om riktig pussing. Unngå også å bruke tennene som verktøy, for eksempel til å åpne ting, som kan sprekke både fyllinger og tenner.

Tygger du mye hardt eller seigt, eller gnisser tenner om natten, kan fyllinger og tenner slites raskere, ta det opp med tannlegen hvis det gjelder deg. Med gode vaner og jevnlig oppfølging får du mest mulig ut av hver fylling.

Lurer du på om en tann trenger fylling, eller om en gammel bør byttes, er du velkommen til å ta kontakt for en vurdering.

Når fyllingen ikke er nok: innlegg og kroner

Noen ganger er skaden eller hullet så stort at en vanlig fylling ikke gir nok styrke. Da kan tannen bli for svekket, eller fyllingen for stor til å holde godt over tid. I slike tilfeller kan et innlegg eller en krone være et bedre valg, fordi de gjenoppretter mer av tannens opprinnelige styrke og holdbarhet. Forskjellene i korthet:

Tommelfingerregelen er at jo mer av den naturlige tannen som er igjen og frisk, jo enklere kan den repareres med en fylling. Når en stadig større del av tannen erstattes, øker behovet for en mer omfattende løsning.

Det er nettopp derfor tidlig behandling lønner seg: et lite hull kan løses enkelt, mens et stort, neglisjert hull kan kreve mer. Tannlegen forklarer alltid hvorfor en bestemt løsning anbefales i ditt tilfelle.

Oppsummering

En fylling reparerer en tann etter hull eller skade, og tannfarget kompositt er dagens standard. Behandlingen er tilnærmet smertefri, og fyllingen varer ofte mange år med godt renhold og regelmessige kontroller.

Ved store skader kan innlegg eller krone gi bedre styrke, tidlig behandling holder løsningen enklest mulig.

Sensitive tenner iser fordi det ytre beskyttelseslaget på tannen er svekket eller borte, slik at kulde, varme, søtt og surt får direkte kontakt med nerven.

Den korte, skarpe isingen er som regel ufarlig og kan ofte dempes med tannkrem for sensitive tenner og en mykere pusseteknikk. Er isingen kraftig, vedvarende eller har blitt til en dyp, bankende smerte, bør du få tennene undersøkt – det kan skjule et hull eller en betennelse.

Under forklarer vi hva som skjer i tannen når den iser, de vanligste årsakene, hva du kan gjøre selv, og når du bør oppsøke tannlege.

Kortversjonen

Ising oppstår når det ytre beskyttelseslaget på tannen er svekket eller borte.

Vanlige årsaker er blottlagte tannhalser, slitt emalje og hardhendt pussing.

Tannkrem for sensitive tenner og myk pusseteknikk hjelper mange.

Vedvarende eller kraftig ising bør undersøkes – det kan skjule et hull.

Vis mer ▼

Hva skjer i en tann som iser?

Inne i tannen, under den harde emaljen og det underliggende tannbeinet, ligger nerven. Tannbeinet er gjennomsatt av tusenvis av mikroskopiske kanaler som leder helt inn til nerven.

Når emaljen er hel og tannkjøttet dekker tannhalsen, er kanalene beskyttet. Svekkes eller forsvinner beskyttelseslaget, får kulde, varme, søtt og surt direkte tilgang, og du kjenner det som en kort, skarp ising.

Det er altså ikke nerven som er «syk» når en tann iser av kulde – det er beskyttelsen rundt den som er svekket. Dette skiller vanlig sensitivitet fra den mer vedvarende, dype smerten som kan tyde på et hull eller en betennelse. Forskjellen avgjør om du kan nøye deg med egentiltak eller bør til tannlegen.

Vanlige årsaker til sensitive tenner

• Blottlagte tannhalser: når tannkjøttet trekker seg tilbake, avdekkes den nedre delen av tannen som ikke er dekket av emalje, og som er langt mer følsom.
• Hardhendt pussing: stiv børste og for stort trykk kan slite på emaljen og skade tannkjøttet.
• Tanngnissing: slitasje fra pressing og gnissing gjør tennene ømme og følsomme.
• Syreskader: sur mat og drikke løser gradvis opp emaljen.
• Etter behandling: midlertidig ising etter en ny fylling eller en tannbleking er vanlig og går som regel over av seg selv.

Hva kan du gjøre selv?

For mange er det mye å hente i enkle grep hjemme. Bytt til en tannkrem laget for sensitive tenner; de inneholder stoffer som demper signalene i tannen og tetter de små kanalene, og effekten bygger seg opp over noen ukers bruk.

Gni gjerne litt av tannkremen direkte på det følsomme området før leggetid og la den virke uten å skylle. Bruk en myk tannbørste og et lett trykk for å skåne både emalje og tannkjøtt.

Vær også oppmerksom på sur mat og drikke, og vent gjerne en stund med å pusse etter sure måltider, slik at den midlertidig oppmykede emaljen får hardne igjen. God, skånsom teknikk er nøkkelen, og vi har samlet råd i artikkelen om riktig pussing. Disse tiltakene løser mange tilfeller av lett til moderat ising.

Vanlig ising eller noe mer alvorlig?

Den korte isingen ved kulde eller søtt er noe annet enn smerte som tyder på skade eller betennelse. Denne oversikten hjelper deg å skille:

Vanlig sensitivitet	Bør undersøkes av tannlege
Kort, skarp ising som gir seg raskt	Dyp, bankende eller langvarig smerte
Utløses av kulde, varme, søtt eller surt	Kommer av seg selv, uten ytre påvirkning
Rammer flere tenner likt	Bare én bestemt tann iser plutselig mye
Ingen hevelse	Smerte som vekker deg om natten, eller hevelse

Kjenner du igjen tegnene i høyre kolonne, kan det være et hull, en sprukket tann eller en betennelse som krever behandling. Slik smerte bør vurderes raskt og ikke ignoreres i håp om at den går over. Jo tidligere årsaken avklares, jo enklere er det som regel å behandle.

Forebygging og varig lindring

Den mest varige løsningen handler om å beskytte tennene mot videre slitasje: skånsom pussing, måtehold med sur mat og drikke, og oppmerksomhet på eventuell tanngnissing. Når tannkjøttet har trukket seg tilbake, kan det ikke vokse tilbake av seg selv, men du kan hindre at det blir verre ved å fjerne årsaken.

Tannlegen kan i tillegg tilby behandlinger som lindrer, for eksempel å pensle på fluorlakk eller tette spesielt følsomme områder. Vedvarende sensitivitet er ikke noe du bare må leve med. Plager isingen deg i hverdagen, er du velkommen til å ta kontakt, så finner vi årsaken og en løsning sammen.

Sammenhengen med tanngnissing

En vanlig, men ofte oversett årsak til sensitive tenner er tanngnissing og pressing, gjerne om natten. Når du gnisser tennene mot hverandre med stor kraft over tid, slites emaljen ned, og tennene blir både ømme og følsomme.

Mange er ikke klar over at de gnisser, men kjenner det igjen på morgenstivhet i kjeven, hodepine eller en partner som har hørt lyden om natten. Er tanngnissing årsaken, hjelper det lite å bare bytte tannkrem – da må man ta tak i selve gnissingen.

En tilpasset bittskinne som brukes om natten, beskytter tennene mot slitasjen og lar dem få ro. Mistenker du at du gnisser, er det verdt å ta det opp med tannlegen, som kan se etter typiske slitasjetegn og vurdere om en skinne er aktuelt for deg.

Kosthold, syre og følsomme tenner

Det vi spiser og drikker, har mye å si for hvor følsomme tennene blir. Sure drikker som brus, juice, sportsdrikker og vin senker pH-en i munnen og kan over tid løse opp emaljen, slik at tennene blir mer utsatt for ising. Det er ikke nødvendigvis mengden, men hyppigheten og måten du inntar det på, som betyr mest – stadig nipping utover dagen er verst.

Noen enkle grep hjelper: drikk gjerne sure drikker til måltider fremfor mellom dem, bruk eventuelt sugerør slik at væsken får mindre kontakt med tennene, og skyll munnen med vann etterpå. Vent også litt før du pusser etter sure måltider. Sammenhengen mellom kosthold og tannhelse går vi grundigere inn på i artikkelen om kosthold og tannhelse.

Oppsummert

Ising kommer av at tannens beskyttelseslag er svekket, oftest ved blottlagte tannhalser, slitt emalje eller hardhendt pussing. Tannkrem for sensitive tenner, myk teknikk og måtehold med syre hjelper de fleste. Vedvarende eller kraftig smerte bør alltid undersøkes hos tannlege.