En krone dekker og beskytter en enkelt skadet tann, som en «hette» over tannen, mens en bro erstatter en eller flere manglende tenner ved å feste til nabotennene.
Begge er faste former for tannprotetikk som gjenoppretter tyggefunksjon, bitt og utseende, og med godt stell kan de vare i mange år. Hvilken løsning som passer, avhenger av om tannen kan beholdes eller allerede mangler.
En tannkrone er en skreddersydd hette som dekker hele den synlige delen av en tann. Den brukes når en tann er så skadet, svekket eller stor-fylt at en vanlig fylling ikke lenger gir nok styrke. Kronen gjenoppretter tannens form, styrke og utseende, og lages i et materiale som ligner naturlig tann. Du kan lese mer på siden om protetikk.
Kroner er særlig aktuelle etter en rotfylling, fordi en rotfylt tann blir mer skjør og trenger beskyttelse mot tyggekreftene. De brukes også ved store sprekker, omfattende slitasje eller når et stort gammelt fyllingsarbeid svikter. En krone lar deg beholde din egen tannrot, samtidig som den synlige delen får tilbake full funksjon.
En bro brukes når du mangler en eller flere tenner og ønsker å fylle tomrommet med en fast løsning. Broen består av kunstige tenner som henger sammen, og som festes ved å lage kroner på tennene på hver side av tomrommet. Disse nabotennene fungerer som bærepilarer og holder broen på plass, slik at den sitter fast og ikke kan tas ut, i motsetning til en avtakbar protese.
En bro gjenoppretter tyggefunksjonen og hindrer at de gjenværende tennene flytter seg inn i tomrommet, noe som ellers kan skje når en tann mangler. Den fyller også igjen et synlig hull i tannrekken og gir tilbake et helt smil. Hvilken løsning som passer best, avhenger av hvor mange tenner som mangler, tilstanden til nabotennene, og dine ønsker og forutsetninger.
En krone beskytter én skadet tann som en «hette», mens en bro erstatter én eller flere manglende tenner ved å feste til nabotennene. Med godt stell kan begge vare i mange år.
Protetikk blir aktuelt i to hovedsituasjoner: når en tann er for skadet til å reddes med en fylling, men fortsatt kan beholdes med en krone, og når en eller flere tenner allerede mangler eller må trekkes. Målet er alltid å gjenopprette en god tyggefunksjon, et stabilt bitt og et naturlig utseende, samtidig som man tar vare på de tennene man har.
Å la et tomrom stå ubehandlet over tid kan skape problemer: nabotennene kan vippe, motstående tenner kan vokse ut av posisjon, og bittet kan endre seg. Derfor er det lurt å vurdere løsninger i tide. En grundig undersøkelse, gjerne i forbindelse med en kontroll, avklarer hva som er best for deg.
Behandling med krone eller bro gjøres vanligvis over flere besøk. Først forberedes tannen, eller tennene som skal bære broen, ved at de slipes til slik at det blir plass til kronen. Deretter tas det avtrykk eller en digital skanning, som danner grunnlaget for at den endelige kronen eller broen lages med presisjon. I mellomtiden får du gjerne en midlertidig løsning.
Når den ferdige kronen eller broen er klar, kontrolleres passform, farge og bitt nøye før den sementeres fast. Tannlegen justerer til alt kjennes naturlig og komfortabelt. Behandlingen gjøres med bedøvelse der det trengs, og er for de fleste udramatisk. Resultatet skal kjennes som dine egne tenner, både når du tygger og smiler.
| Krone | Bro | |
|---|---|---|
| Hva det er | Dekker og beskytter en enkelt skadet tann | Erstatter en eller flere manglende tenner |
| Når det brukes | Når tannen er for skadet for fylling, men kan beholdes | Når en eller flere tenner mangler eller må trekkes |
| Feste | Dekker hele den synlige delen av tannen | Festes med kroner på nabotennene på hver side |
Kroner og broer er solide løsninger som med godt stell kan vare i mange år, ofte over et tiår. Holdbarheten avhenger blant annet av materialene, hvor i munnen de sitter, og ikke minst hvor godt du tar vare på dem. Selv om selve kronen ikke kan få hull, kan tannen under og kanten mot tannkjøttet det, derfor er godt renhold like viktig som for egne tenner. Se råd i artikkelen om riktig pussing.
Rengjøring rundt og under en bro krever litt ekstra oppmerksomhet, og tannlegen eller tannpleieren kan vise deg gode hjelpemidler for å holde det rent. Regelmessige kontroller sikrer at protetikken og tennene rundt holder seg friske. God daglig pleie er den beste investeringen i at arbeidet varer lengst mulig.
Ja, og hvilken løsning som er best, avhenger av situasjonen din. Ved manglende tenner kan et tannimplantat være et alternativ til bro, der en kunstig rot settes i kjevebeinet uten å involvere nabotennene. Avtakbare proteser er en annen mulighet, særlig når flere tenner mangler.
Det viktigste er at valget tas ut fra dine tenner, ditt bitt, dine ønsker og din økonomi, det finnes sjelden bare én riktig løsning. En tannlege kan gå gjennom fordeler og ulemper ved hvert alternativ og hjelpe deg å velge det som passer best for nettopp deg. Lurer du på hva som er aktuelt i ditt tilfelle, er du velkommen til å ta kontakt for en uforpliktende vurdering.
Når den er godt tilpasset, skal en krone eller bro kjennes som dine egne tenner. Du kan tygge, snakke og smile som normalt, og en velpasset krone på en fortann er nesten umulig å skille fra de naturlige tennene rundt. Det tar gjerne bare noen få dager å venne seg til den nye følelsen.
I starten kan en ny krone eller bro kjennes litt uvant, og bittet kan trenge en liten justering hvis noe føles høyt. Det er helt normalt og enkelt å fikse. Etter en kort tilvenningsperiode tenker de fleste ikke lenger over at de har protetikk i munnen.
Kroner og broer er mer omfattende arbeid enn en vanlig fylling, og prisen gjenspeiler tiden, materialene og presisjonen som kreves. Fordi det er en investering som skal vare i mange år, er det lurt å be om en behandlingsplan med kostnadsoverslag på forhånd. Du finner våre priser i den oppdaterte prislisten.
Noen ganger kan behandlingen deles opp eller planlegges i en rekkefølge som passer økonomien din, og i visse tilfeller kan det også finnes rett på offentlig støtte, avhengig av årsak og diagnose.
Det viktigste er å ikke utsette nødvendig behandling for lenge, siden et ubehandlet tomrom eller en sviktende tann kan skape større og dyrere problemer. En åpen prat med tannlegen avklarer både muligheter og kostnader.
En krone gjenoppbygger og beskytter en enkelt skadet tann, mens en bro erstatter manglende tenner ved hjelp av nabotennene. Begge gjenoppretter tyggefunksjon, bitt og utseende, og varer lenge med godt renhold og regelmessige kontroller. Ved manglende tenner kan også implantat eller protese være aktuelt, tannlegen hjelper deg å finne den beste løsningen for deg.
Vi tar godt vare på deg – fra undersøkelse til behandling. Ta kontakt for en time.
Ta kontakt
Roberto har lang erfaring innen oral kirurgi, rotkanalbehandling og behandling av tanntraumer, og er kjent for å gjøre tannbehandling til en trygg og forståelig opplevelse. På Legelisten har han 5,0 av 5 basert på flere hundre vurderinger.
Se profil og vurderinger på Legelisten →En rotfylling fjerner betent eller infisert vev inne i tannen, renser og forsegler rotkanalene, og redder en tann som ellers måtte vært trukket.
Behandlingen gjøres med god lokalbedøvelse og er som regel tilnærmet smertefri, det er tannverken før behandling som gjør vondt, ikke selve rotfyllingen. En rotfylt tann kan fungere i mange år, og bør gjerne beskyttes med en krone, særlig på jeksler.
Inne i hver tann ligger et bløtvev med nerver og blodkar, kalt pulpa, som strekker seg ned gjennom røttene. Hvis dette vevet blir betent eller infisert, ofte på grunn av et dypt hull, en sprekk eller en skade, kan det gi sterk smerte og verkebyll. En rotfylling går ut på å fjerne dette syke vevet, rense og desinfisere rotkanalene, og deretter tette dem.
Hensikten er å bevare tannen i stedet for å trekke den. Når det betente vevet er fjernet og kanalene forseglet, kan tannen bli stående og fungere videre, selv om den ikke lenger har levende nerve. Du kan lese mer om behandlingen på siden om rotfylling. En rotfylling er altså en reddende behandling, den lar deg beholde din egen tann.
Den vanligste årsaken er at et hull har fått utvikle seg så dypt at bakteriene når inn til nerven og forårsaker betennelse. Andre årsaker kan være en sprukket eller skadet tann, en dyp fylling som har irritert nerven over tid, eller en skade etter et slag mot tannen. Felles for dem er at nervevevet inni tannen er blitt så skadet at det ikke kan leges av seg selv.
Symptomer som kan tyde på at en rotfylling trengs, er vedvarende eller bankende tannverk, smerte ved varme, eller smerte som vekker deg om natten. Noen ganger oppstår også en byll eller hevelse. Slike tegn bør tas på alvor, og du bør ikke vente på at det skal gå over. Vi går nærmere inn på dette i artikkelen om akutt tannverk.
Det er tannverken før behandling som gjør vondt, ikke selve rotfyllingen. Med god lokalbedøvelse er inngrepet som regel tilnærmet smertefritt, og en jeksel bør gjerne beskyttes med en krone etterpå.
Dette er spørsmålet de fleste lurer mest på, og svaret er beroligende: selve rotfyllingen gjøres med god lokalbedøvelse, slik at du normalt ikke kjenner smerte underveis. For mange er opplevelsen omtrent som å få en vanlig, litt mer omfattende fylling. Det folk forbinder med «den vonde rotfyllingen», er ofte tannverken og betennelsen i forkant, altså smerten som førte dem til tannlegen i utgangspunktet.
Når bedøvelsen er satt og betennelsen behandles, forsvinner som regel nettopp denne smerten. Det er med andre ord behandlingen som gir lindring, ikke det motsatte. Kjenner du på nervøsitet i forkant, kan det hjelpe å si fra til tannlegen, og gjerne lese artikkelen om tannlegeskrekk for noen konkrete grep.
En rotfylling gjøres i én eller flere seanser, avhengig av tannen og graden av betennelse. Etter bedøvelse lager tannlegen en åpning inn til rotkanalene, fjerner det syke vevet, og renser og former kanalene grundig. Deretter fylles og forsegles de, slik at bakterier ikke slipper inn igjen. Til slutt bygges tannen opp med en fylling, og i mange tilfeller anbefales en krone for å beskytte den.
Hele behandlingen krever presisjon og tar gjerne litt tid, men er altså ikke smertefull. I noen tilfeller legges en midlertidig fylling mellom seansene. Når rotfyllingen er ferdig, er tannen kvitt betennelsen, men den blir litt mer skjør enn før, og derfor er en krone ofte et fornuftig neste steg, særlig på jeksler som utsettes for mye tyggekraft.
selve rotfyllingen gjøres med god lokalbedøvelse, slik at du normalt ikke kjenner smerte underveis
Etter en rotfylling er det vanlig at tannen kan kjennes litt øm i noen dager, særlig ved tygging, fordi området har vært gjennom en behandling. Dette gir seg som regel av seg selv, og kan lindres med vanlig smertestillende ved behov. Den intense tannverken du eventuelt hadde før, skal derimot være borte når betennelsen er fjernet.
Det er lurt å være litt forsiktig med å tygge hardt på tannen til den er ferdig bygget opp, særlig hvis det er lagt en midlertidig fylling. Vedvarende eller økende smerte etter behandlingen bør du ta opp med tannlegen. I de aller fleste tilfeller gror tannen fint, og du kan bruke den som normalt.
Det beste for munnen din er nesten alltid å beholde dine egne tenner så lenge som mulig. En egen tann, selv en rotfylt en, fungerer bedre enn de fleste erstatninger. Når man fjerner en tann, kan nabotennene flytte seg, tyggefunksjonen svekkes, og man kan trenge bro eller implantat for å fylle tomrommet. En rotfylling lar deg unngå dette.
Selv om en rotfylling kan virke som en omfattende behandling, er den derfor ofte et godt og langsiktig valg sammenlignet med å trekke tannen. En velbehandlet rotfylt tann kan fungere i mange år. Har du tannverk eller mistanke om at en tann trenger rotfylling, er det viktig å handle i tide, ta gjerne kontakt med oss for en vurdering.
De aller fleste rotfyllinger lykkes godt, og tannen blir kvitt betennelsen og kan fungere videre i mange år. Som ved all behandling finnes det likevel ingen hundre prosent garanti. I noen tilfeller kan det vise seg at en kanal var spesielt krevende, eller at betennelsen blusser opp igjen senere. Da finnes det som regel løsninger, for eksempel en ny rotfylling eller et lite kirurgisk inngrep ved rotspissen.
Sjansen for et godt resultat øker når behandlingen gjøres i tide, før betennelsen har spredt seg for mye, og når tannen etterpå beskyttes godt, gjerne med en krone. Jo lenger en betennelse får utvikle seg, jo mer komplisert kan den bli å behandle, og jo større er belastningen på tannen.
Den beste rotfyllingen er den du slipper å ta. Siden de fleste rotfyllinger skyldes hull som har fått utvikle seg dypt, er forebygging og tidlig behandling nøkkelen. God daglig pussing og rengjøring mellom tennene, måtehold med sukker, og det å ta tak i hull mens de er små, hindrer at bakteriene rekker inn til nerven.
Regelmessig kontroll er kanskje det aller viktigste, fordi et dypt hull ofte er smertefritt helt til nerven blir betent. Når tannlegen oppdager og behandler et hull tidlig, stopper man problemet før det krever rotfylling, jevn oppfølging sparer deg både for ubehag og for mer omfattende behandling senere.
En rotfylling redder en tann med betent eller infisert nerve, og gjøres med bedøvelse slik at behandlingen er tilnærmet smertefri. Det er tannverken i forkant som gjør vondt, ikke rotfyllingen selv. En rotfylt tann kan fungere i mange år, særlig når den beskyttes med en krone, og god forebygging er den sikreste måten å slippe behandlingen på.
Vil du ha hjelp til å finne en løsning som passer målene og hverdagen din, kan du ta kontakt med oss.
Vi tar godt vare på deg – fra undersøkelse til behandling. Ta kontakt for en time.
Ta kontakt
Roberto har lang erfaring innen oral kirurgi, rotkanalbehandling og behandling av tanntraumer, og er kjent for å gjøre tannbehandling til en trygg og forståelig opplevelse. På Legelisten har han 5,0 av 5 basert på flere hundre vurderinger.
Se profil og vurderinger på Legelisten →En fylling reparerer en tann etter hull eller skade og gjenoppretter form og funksjon. I dag brukes hovedsakelig tannfargede komposittfyllinger som limes til tannen og herdes med lampe, slik at reparasjonen nesten ikke er synlig.
Behandlingen gjøres vanligvis med lokalbedøvelse og er tilnærmet smertefri. En godt utført fylling varer ofte et tiår eller mer, men ingen fylling varer evig, så den bør følges opp på de vanlige kontrollene.
Den vanligste grunnen til en fylling er et hull, altså karies som har brutt gjennom emaljen og inn i tannen. Da må det skadede vevet fjernes og hullet tettes, slik at skaden ikke brer seg videre. Du kan lese mer om hvordan hull oppstår i artikkelen om hvorfor man får hull i tennene. Jo tidligere et hull oppdages, jo mindre blir fyllingen.
Fyllinger brukes også til å reparere tenner som er skadet på andre måter, for eksempel etter en sprekk, et avslått hjørne eller slitasje. Noen ganger må også en gammel fylling som har begynt å lekke eller løsne, byttes ut.
Behovet vurderes på en undersøkelse, ofte med hjelp av røntgenbilder som viser det som ikke er synlig med det blotte øye, særlig hull mellom tennene.
I dag er tannfargede komposittfyllinger den klart vanligste typen. Dette er et plastmateriale som finnes i mange nyanser, slik at tannlegen kan velge en farge som matcher din naturlige tann.
Resultatet er en reparasjon som er nesten umulig å se. Materialet limes til tannen og herdes med en spesiell lampe, og kan brukes både på fortenner og jeksler. Du finner mer informasjon på siden om fyllinger.
De gamle sølvfargede amalgamfyllingene brukes ikke lenger i Norge. Mange har likevel slike fra før, og de fungerer ofte i mange år.
Det er som regel ingen grunn til å bytte velfungerende gamle fyllinger bare på grunn av fargen, men når en gammel fylling uansett må fornyes, erstattes den med moderne, tannfarget materiale. Ved større skader kan andre løsninger, som innlegg eller krone, være mer aktuelt.
Dagens tannfargede komposittfyllinger limes til tannen og herdes med lampe, slik at reparasjonen nesten ikke synes. En godt utført fylling varer ofte et tiår eller mer, men ingen fylling varer evig.
En vanlig fylling gjøres som regel i én time. Tannlegen bedøver først området lokalt, slik at du ikke skal kjenne smerte, og fjerner deretter det skadede vevet i tannen. Når tannen er rengjort, bygges den opp igjen med fyllingsmaterialet, lag for lag, før det formes og pusses slik at bittet kjennes riktig og naturlig. Hele prosessen er for de fleste udramatisk.
Mange gruer seg unødvendig til å få fylling, ofte basert på gamle minner eller fortellinger. Moderne bedøvelse og utstyr gjør behandlingen langt mer behagelig enn før, og kjenner du på nervøsitet, er det bare å si fra, da kan tannlegen ta ekstra hensyn. Har du sterk angst, kan det være nyttig å lese artikkelen om tannlegeskrekk på forhånd.
Det er normalt at en nylig fylt tann kan kjennes litt øm eller følsom i noen dager etterpå, særlig for kulde eller trykk. Dette skyldes at tannen har vært gjennom en behandling og trenger litt tid på å roe seg. Slik forbigående følsomhet gir seg som regel av seg selv i løpet av kort tid, og er ikke noe å bekymre seg for.
Kjennes bittet skjevt ut, eller vedvarer ømheten eller blir verre etter en uke eller to, bør du ta kontakt slik at fyllingen kan justeres eller vurderes på nytt.
Vedvarende eller økende smerte kan i sjeldne tilfeller bety at tannen trenger mer behandling, for eksempel en rotfylling. Det er likevel unntaket, de aller fleste fyllinger gror fint og gir ingen plager.
En godt utført fylling kan vare i mange år, ofte et tiår eller mer, men ingen fylling varer evig. Over tid utsettes den for tygging, temperaturskifter og slitasje, og kantene kan med årene bli utette slik at det dannes nye hull rundt fyllingen. Hvor lenge den holder, avhenger blant annet av størrelsen, hvor i munnen den sitter, og hvor godt du tar vare på tennene dine.
Derfor er det lurt å la fyllingene følges opp på de vanlige kontrollene, slik at en fylling som er på vei til å svikte, kan byttes før det oppstår et nytt, større problem. Regelmessig kontroll er den beste måten å holde oversikt på, fordi en utett fylling sjelden gir symptomer før skaden under har rukket å utvikle seg.
Fyllinger trenger samme stell som naturlige tenner. Godt daglig renhold med pussing og rengjøring mellom tennene holder kantene rene og forebygger nye hull, og måtehold med sukker reduserer belastningen.
Råd om riktig teknikk finner du i artikkelen om riktig pussing. Unngå også å bruke tennene som verktøy, for eksempel til å åpne ting, som kan sprekke både fyllinger og tenner.
Tygger du mye hardt eller seigt, eller gnisser tenner om natten, kan fyllinger og tenner slites raskere, ta det opp med tannlegen hvis det gjelder deg. Med gode vaner og jevnlig oppfølging får du mest mulig ut av hver fylling.
Lurer du på om en tann trenger fylling, eller om en gammel bør byttes, er du velkommen til å ta kontakt for en vurdering.
Noen ganger er skaden eller hullet så stort at en vanlig fylling ikke gir nok styrke. Da kan tannen bli for svekket, eller fyllingen for stor til å holde godt over tid. I slike tilfeller kan et innlegg eller en krone være et bedre valg, fordi de gjenoppretter mer av tannens opprinnelige styrke og holdbarhet. Forskjellene i korthet:
Tommelfingerregelen er at jo mer av den naturlige tannen som er igjen og frisk, jo enklere kan den repareres med en fylling. Når en stadig større del av tannen erstattes, øker behovet for en mer omfattende løsning.
Det er nettopp derfor tidlig behandling lønner seg: et lite hull kan løses enkelt, mens et stort, neglisjert hull kan kreve mer. Tannlegen forklarer alltid hvorfor en bestemt løsning anbefales i ditt tilfelle.
En fylling reparerer en tann etter hull eller skade, og tannfarget kompositt er dagens standard. Behandlingen er tilnærmet smertefri, og fyllingen varer ofte mange år med godt renhold og regelmessige kontroller.
Ved store skader kan innlegg eller krone gi bedre styrke, tidlig behandling holder løsningen enklest mulig.
Vi tar godt vare på deg – fra undersøkelse til behandling. Ta kontakt for en time.
Ta kontakt
Roberto har lang erfaring innen oral kirurgi, rotkanalbehandling og behandling av tanntraumer, og er kjent for å gjøre tannbehandling til en trygg og forståelig opplevelse. På Legelisten har han 5,0 av 5 basert på flere hundre vurderinger.
Se profil og vurderinger på Legelisten →Sensitive tenner iser fordi det ytre beskyttelseslaget på tannen er svekket eller borte, slik at kulde, varme, søtt og surt får direkte kontakt med nerven.
Den korte, skarpe isingen er som regel ufarlig og kan ofte dempes med tannkrem for sensitive tenner og en mykere pusseteknikk. Er isingen kraftig, vedvarende eller har blitt til en dyp, bankende smerte, bør du få tennene undersøkt – det kan skjule et hull eller en betennelse.
Under forklarer vi hva som skjer i tannen når den iser, de vanligste årsakene, hva du kan gjøre selv, og når du bør oppsøke tannlege.
Inne i tannen, under den harde emaljen og det underliggende tannbeinet, ligger nerven. Tannbeinet er gjennomsatt av tusenvis av mikroskopiske kanaler som leder helt inn til nerven.
Når emaljen er hel og tannkjøttet dekker tannhalsen, er kanalene beskyttet. Svekkes eller forsvinner beskyttelseslaget, får kulde, varme, søtt og surt direkte tilgang, og du kjenner det som en kort, skarp ising.
Det er altså ikke nerven som er «syk» når en tann iser av kulde – det er beskyttelsen rundt den som er svekket. Dette skiller vanlig sensitivitet fra den mer vedvarende, dype smerten som kan tyde på et hull eller en betennelse. Forskjellen avgjør om du kan nøye deg med egentiltak eller bør til tannlegen.
For mange er det mye å hente i enkle grep hjemme. Bytt til en tannkrem laget for sensitive tenner; de inneholder stoffer som demper signalene i tannen og tetter de små kanalene, og effekten bygger seg opp over noen ukers bruk.
Gni gjerne litt av tannkremen direkte på det følsomme området før leggetid og la den virke uten å skylle. Bruk en myk tannbørste og et lett trykk for å skåne både emalje og tannkjøtt.
Vær også oppmerksom på sur mat og drikke, og vent gjerne en stund med å pusse etter sure måltider, slik at den midlertidig oppmykede emaljen får hardne igjen. God, skånsom teknikk er nøkkelen, og vi har samlet råd i artikkelen om riktig pussing. Disse tiltakene løser mange tilfeller av lett til moderat ising.
Den korte isingen ved kulde eller søtt er noe annet enn smerte som tyder på skade eller betennelse. Denne oversikten hjelper deg å skille:
| Vanlig sensitivitet | Bør undersøkes av tannlege |
|---|---|
| Kort, skarp ising som gir seg raskt | Dyp, bankende eller langvarig smerte |
| Utløses av kulde, varme, søtt eller surt | Kommer av seg selv, uten ytre påvirkning |
| Rammer flere tenner likt | Bare én bestemt tann iser plutselig mye |
| Ingen hevelse | Smerte som vekker deg om natten, eller hevelse |
Kjenner du igjen tegnene i høyre kolonne, kan det være et hull, en sprukket tann eller en betennelse som krever behandling. Slik smerte bør vurderes raskt og ikke ignoreres i håp om at den går over. Jo tidligere årsaken avklares, jo enklere er det som regel å behandle.
Når en tann iser kort og skarpt av kulde, er det ikke nerven som er «syk», men beskyttelsen rundt den som er svekket. En dyp, vedvarende eller bankende smerte bør du derimot få undersøkt.
Den mest varige løsningen handler om å beskytte tennene mot videre slitasje: skånsom pussing, måtehold med sur mat og drikke, og oppmerksomhet på eventuell tanngnissing. Når tannkjøttet har trukket seg tilbake, kan det ikke vokse tilbake av seg selv, men du kan hindre at det blir verre ved å fjerne årsaken.
Tannlegen kan i tillegg tilby behandlinger som lindrer, for eksempel å pensle på fluorlakk eller tette spesielt følsomme områder. Vedvarende sensitivitet er ikke noe du bare må leve med. Plager isingen deg i hverdagen, er du velkommen til å ta kontakt, så finner vi årsaken og en løsning sammen.
En vanlig, men ofte oversett årsak til sensitive tenner er tanngnissing og pressing, gjerne om natten. Når du gnisser tennene mot hverandre med stor kraft over tid, slites emaljen ned, og tennene blir både ømme og følsomme.
Mange er ikke klar over at de gnisser, men kjenner det igjen på morgenstivhet i kjeven, hodepine eller en partner som har hørt lyden om natten. Er tanngnissing årsaken, hjelper det lite å bare bytte tannkrem – da må man ta tak i selve gnissingen.
En tilpasset bittskinne som brukes om natten, beskytter tennene mot slitasjen og lar dem få ro. Mistenker du at du gnisser, er det verdt å ta det opp med tannlegen, som kan se etter typiske slitasjetegn og vurdere om en skinne er aktuelt for deg.
Det vi spiser og drikker, har mye å si for hvor følsomme tennene blir. Sure drikker som brus, juice, sportsdrikker og vin senker pH-en i munnen og kan over tid løse opp emaljen, slik at tennene blir mer utsatt for ising. Det er ikke nødvendigvis mengden, men hyppigheten og måten du inntar det på, som betyr mest – stadig nipping utover dagen er verst.
Noen enkle grep hjelper: drikk gjerne sure drikker til måltider fremfor mellom dem, bruk eventuelt sugerør slik at væsken får mindre kontakt med tennene, og skyll munnen med vann etterpå. Vent også litt før du pusser etter sure måltider. Sammenhengen mellom kosthold og tannhelse går vi grundigere inn på i artikkelen om kosthold og tannhelse.
Ising kommer av at tannens beskyttelseslag er svekket, oftest ved blottlagte tannhalser, slitt emalje eller hardhendt pussing. Tannkrem for sensitive tenner, myk teknikk og måtehold med syre hjelper de fleste. Vedvarende eller kraftig smerte bør alltid undersøkes hos tannlege.
Vi tar godt vare på deg – fra undersøkelse til behandling. Ta kontakt for en time.
Ta kontakt
Roberto har lang erfaring innen oral kirurgi, rotkanalbehandling og behandling av tanntraumer, og er kjent for å gjøre tannbehandling til en trygg og forståelig opplevelse. På Legelisten har han 5,0 av 5 basert på flere hundre vurderinger.
Se profil og vurderinger på Legelisten →Ved akutt tannverk kan du lindre midlertidig med reseptfrie smertestillende (etter pakningsanvisning), forsiktig rengjøring rundt tannen og skylling med lunkent saltvann. Unngå svært varmt, kaldt og søtt, og tygg på motsatt side.
Egentiltak demper symptomene, men løser sjelden årsaken – som oftest et hull, en betennelse eller en sprukket tann. Får du hevelse i ansiktet, feber, pustebesvær eller svelgevansker, må du oppsøke hjelp raskt.
Det første du kan gjøre når tannverken slår til, er å rengjøre forsiktig rundt den vonde tannen. Av og til skyldes smerten matrester som har satt seg fast, og forsiktig bruk av tanntråd kan gi lindring. Skyll munnen med lunkent vann, gjerne tilsatt litt salt, som virker mildt rensende. Legg aldri smertestillende tabletter direkte mot tannkjøttet – det kan gi etseskader.
Reseptfrie smertestillende kan dempe smerten i påvente av time, brukt etter anvisning på pakningen. Mange opplever at det hjelper å holde hodet litt hevet, for eksempel ved å sove med en ekstra pute, siden liggende stilling kan øke trykket og dermed smerten.
Et kaldt omslag mot kinnet utenpå kan lindre, særlig ved hevelse. Disse tiltakene gjør vondt mer utholdelig, men erstatter ikke behandling.
| Gjør dette | Unngå dette |
|---|---|
| Skyll med lunkent saltvann | Legg tabletter direkte mot tannkjøttet |
| Bruk smertestillende etter anvisning | Svært varm, kald, søt og sur mat og drikke |
| Rengjør forsiktig rundt tannen | Tygg på den vonde siden |
| Hev hodet når du hviler | «Vente ut» sterk eller tilbakevendende smerte |
Når en tann verker, er den ofte ekstra følsom for ytre påvirkning. Har du følsomme tenner fra før, kjenner du kanskje igjen denne typen ising, men akutt tannverk er gjerne kraftigere og mer vedvarende.
Ikke fall for fristelsen til å «vente det ut»: en nerve som slutter å gjøre vondt, kan noen ganger bety at betennelsen har utviklet seg videre. Derfor bør vedvarende eller tilbakevendende tannverk alltid undersøkes.
Den vanligste årsaken til akutt tannverk er et hull som har nådd inn til de følsomme delene av tannen, eller en betennelse i nerven inni tannen. Når betennelsen brer seg, kan det utvikle seg til en verkebyll med trykk og hevelse.
I slike tilfeller er ofte en rotfylling løsningen for å redde tannen. Også en sprukket tann, en løs eller mistet fylling, eller en visdomstann som ikke får plass, kan gi akutt smerte.
Tannkjøttet kan også være kilden, for eksempel ved en akutt betennelse i tannkjøttlommen. Noen ganger oppleves smerte fra bihulene som tannverk i overkjevens jeksler.
Fordi årsakene er så ulike, og behandlingen avhenger helt av hva som ligger bak, er det viktig å få stilt riktig diagnose. Det er noe en tannlege kan avklare raskt, ofte med en undersøkelse og et røntgenbilde.
Legg aldri en smertestillende tablett rett mot tannkjøttet, det kan gi etseskader. Får du hevelse i ansiktet, feber, pustebesvær eller svelgevansker, må du søke hjelp raskt.
Visse tegn betyr at du ikke bør vente. Hevelse i ansiktet eller halsen, feber, allmenn sykdomsfølelse, eller smerte som brer seg, kan tyde på en infeksjon som sprer seg og bør behandles raskt.
Pustebesvær eller svelgevansker i kombinasjon med hevelse er et alvorlig faresignal som krever øyeblikkelig hjelp – da skal du ikke vente på en vanlig time, men oppsøke akutthjelp umiddelbart.
Også en utslått eller løsnet tann etter en ulykke krever rask handling, fordi tiden teller for muligheten til å redde tannen. Ved kraftig, vedvarende smerte som ikke lar seg dempe, bør du ta kontakt så snart som mulig.
Mange klinikker setter av tid til akutte timer nettopp for slike situasjoner, så det er bare å ringe og forklare hva som har skjedd.
Egentiltak demper symptomene, men løser sjelden årsaken – som oftest et hull, en betennelse eller en sprukket tann.
De fleste tilfeller av akutt tannverk er resultatet av noe som har bygget seg opp over tid – et hull eller en betennelse som lenge var smertefri. Derfor er god forebygging og regelmessig kontroll det beste vernet mot å havne i en akuttsituasjon. Når problemer fanges opp tidlig, rekker de sjelden å utvikle seg til den intense smerten akutt tannverk gir.
Godt daglig renhold, måtehold med sukker og oppmerksomhet på tidlige tegn som ising eller ømhet, reduserer risikoen ytterligere. Skulle uhellet likevel være ute, vet du nå hva du kan gjøre der og da. Det viktigste er å ikke la sterk eller vedvarende tannverk få lov til å vente.
Når et barn får tannverk, er det ekstra viktig å handle rolig og raskt. Barn klarer ikke alltid å beskrive smerten presist, men gråt, vegring mot å spise eller å ta seg til kinnet kan være tegn. I påvente av time kan du skylle forsiktig med lunkent vann, sjekke om noe har satt seg fast mellom tennene, og gi barnetilpasset smertestillende etter anvisning. Unngå å legge noe direkte mot tannkjøttet.
Hull og tannverk hos barn bør alltid følges opp, også i melketennene, fordi de har betydning for tygging, tale og plassen til de blivende tennene. En vond opplevelse kan dessuten legge grunnlaget for senere tannlegeskrekk, så det er en fordel at barnet møter en tannlege som er vant til å håndtere både smerte og nervøsitet på en trygg måte. Ta kontakt så snart som mulig dersom barnet har vedvarende tannverk.
Tannverk har en tendens til å dukke opp når det passer dårligst, gjerne på ferie eller i helgen. Er du på reise, kan de samme egentiltakene – smertestillende, saltvannsskylling og forsiktighet med varmt, kaldt og søtt – hjelpe deg gjennom til du får profesjonell hjelp. Det kan være lurt å ha med enkel smertestillende i bagasjen, særlig på lengre reiser eller til steder der tannlegehjelp er vanskelig tilgjengelig.
Har du en kjent svakhet, som en tann som har gitt ising eller en gammel fylling du vet bør sjekkes, er det fornuftig å få det vurdert før en lengre reise fremfor å risikere akutt smerte langt hjemmefra. En kontroll i forkant er rimelig forsikring. Er du usikker på om noe bør sees på før du drar, er du velkommen til å ta kontakt i god tid.
Ved akutt tannverk lindrer smertestillende, saltvannsskylling og forsiktighet med mat og drikke midlertidig, men årsaken – oftest hull, betennelse eller en sprukket tann – må behandles av tannlege.
Hevelse, feber, pustebesvær eller svelgevansker krever rask hjelp. Regelmessige kontroller er det beste vernet mot at det oppstår i utgangspunktet.
Vi tar godt vare på deg – fra undersøkelse til behandling. Ta kontakt for en time.
Ta kontakt
Roberto har lang erfaring innen oral kirurgi, rotkanalbehandling og behandling av tanntraumer, og er kjent for å gjøre tannbehandling til en trygg og forståelig opplevelse. På Legelisten har han 5,0 av 5 basert på flere hundre vurderinger.
Se profil og vurderinger på Legelisten →Tannbleking lysner tennene ved hjelp av et virkestoff som bryter ned fargestoffene som gir misfarging – det sliter ikke bort tannsubstans. På friske tenner regnes bleking som trygt, og den vanligste bivirkningen er forbigående ising.
Profesjonell bleking hos tannlege er sterkere, sikrere og mer forutsigbar enn produkter fra butikken. Blekingen virker ikke på fyllinger og kroner, og forutsetter friske tenner. Effekten varierer fra person til person, så dette er informasjon – ikke et løfte om et bestemt resultat.
Tenner blir misfarget av flere grunner. De vanligste er ytre misfarginger fra mat og drikke som kaffe, te, rødvin og cola, samt tobakk, som over tid setter seg på emaljens overflate. Disse er ofte mulige å lysne. I tillegg kommer indre misfarginger, som skyldes selve tannens farge innenfra – noe som kan henge sammen med alder, enkelte medisiner eller tidligere skader, og som er vanskeligere å påvirke.
Med alderen blir tennene gjerne naturlig mørkere, fordi emaljen tynnes ut og det gulere tannbeinet under skinner mer gjennom. Det er også verdt å vite at noen misfarginger ikke skyldes flekker i det hele tatt, men for eksempel et hull eller en gammel fylling. Derfor er en undersøkelse et fornuftig første steg, slik at man vet hva man faktisk har med å gjøre.
Tannbleking bruker et virkestoff, vanligvis basert på hydrogenperoksid eller karbamidperoksid, som trenger inn i emaljen og bryter ned de fargede molekylene som gir misfarging. Resultatet er at tennene framstår lysere. Det er viktig å forstå at bleking ikke fjerner noe av tannen eller «sliter» den hvit – den bryter ned selve fargestoffene kjemisk. Du kan lese mer på siden om tannbleking.
Effekten avhenger av utgangspunktet, type misfarging og styrken på behandlingen. Gulaktige misfarginger responderer ofte godt, mens grålige eller flekkvise misfarginger kan være mer uforutsigbare. Bleking virker dessuten bare på naturlig tannsubstans – fyllinger, kroner og broer endrer ikke farge, noe som er viktig å ta med i betraktningen hvis du har slike i synlige områder.
Det finnes mange blekeprodukter å kjøpe selv, fra blekestrips til tannkremer og pennere. Disse har som regel lav konsentrasjon av virkestoff og gir en mild, gradvis og ofte beskjeden effekt.
Hos tannlegen brukes sterkere midler og en mer kontrollert prosess, gjerne med tilpassede skinner du bruker hjemme over noen dager, eventuelt kombinert med behandling på klinikken. Oversikten under viser de viktigste forskjellene:
| Hjemmeprodukter fra butikk | Profesjonell bleking hos tannlege | |
|---|---|---|
| Styrke på virkestoff | Lav | Høyere og tilpasset |
| Forhåndssjekk av tennene | Nei | Ja – tenner og tannkjøtt undersøkes først |
| Beskyttelse av tannkjøttet | Begrenset | Tannkjøttet beskyttes mot virkestoffet |
| Forutsigbarhet | Varierende | Jevnere, mer forutsigbart resultat |
Tannkremer som lover hvite tenner, virker først og fremst ved å fjerne overflatemisfarging, ikke ved å bleke, og forveksles ofte med ekte bleking.
Utført riktig, på friske tenner, regnes tannbleking som en trygg behandling. Den vanligste bivirkningen er forbigående ising, fordi virkestoffet midlertidig gjør tennene mer følsomme. Isingen gir seg vanligvis i løpet av få dager. Noen kan også oppleve forbigående irritasjon i tannkjøttet, særlig hvis blekemiddel kommer i kontakt med det – noe profesjonell beskyttelse reduserer.
For å unngå problemer er det viktig at tennene er undersøkt på forhånd. Bleking på tenner med ubehandlede hull, utette fyllinger eller tannkjøttsykdom kan gi smerte og dårlige resultater.
Har du allerede sensitive tenner, bør du si fra, så kan styrke og opplegg tilpasses. Bleking bør heller ikke overdrives – mer er ikke alltid bedre, og overdreven bleking kan gi unaturlig resultat og økt følsomhet.
Tannbleking virker bare på naturlig tannsubstans, ikke på fyllinger og kroner. Har du slikt tannarbeid i synlige områder, kan fargen bli ujevn, så en vurdering før bleking er lurt.
Et blekeresultat er ikke permanent. Hvor lenge det varer, avhenger av vanene dine: misfargende mat og drikke som kaffe, te, rødvin og tobakk trekker fargen gradvis tilbake. Mange opplever god effekt i alt fra noen måneder til et par år, avhengig av livsstil. Å begrense de sterkeste fargekildene, eller drikke gjennom sugerør, kan bidra til at resultatet holder seg lenger.
Godt daglig renhold og regelmessig tannrens som fjerner overflatemisfarging, hjelper også med å bevare et lyst inntrykk. En del velger en lett oppfriskning av blekingen etter en tid.
Vil du vite om bleking passer for nettopp dine tenner, og hva du realistisk kan forvente, er en undersøkelse det beste utgangspunktet – ta gjerne kontakt for en vurdering.
Det viktigste rådet rundt tannbleking er å ha realistiske forventninger. Bleking kan gi tennene en lysere og friskere valør, men det gjør ikke alle tenner skinnende hvite, og resultatet varierer fra person til person.
En faglig vurdering på forhånd gir deg et ærlig bilde av hva som er mulig i ditt tilfelle, og om bleking i det hele tatt er riktig vei å gå. Noen ganger er en grundig tannrens eller behandling av et underliggende problem et bedre svar enn bleking.
Tannbleking lysner tennene ved hjelp av et virkestoff som bryter ned fargestoffene som gir misfarging – det sliter ikke bort tannsubstans.
Tannbleking passer best for voksne med friske tenner og sunt tannkjøtt, som ønsker å lysne naturlig misfargede eller flekkete tenner.
Har du derimot ubehandlede hull, utette fyllinger, blottlagte tannhalser eller tannkjøttbetennelse, bør disse tas hånd om først, slik at blekingen ikke gir smerte eller ujevnt resultat. En undersøkelse avklarer om du er en god kandidat.
Bleking anbefales vanligvis ikke til barn og unge under en viss alder, og gravide og ammende rådes som regel til å vente. Har du svært sensitive tenner fra før, betyr ikke det nødvendigvis at bleking er utelukket, men opplegget bør tilpasses, gjerne med mildere styrke og lengre intervaller.
Det er nettopp slike individuelle vurderinger en faglig forhåndssjekk gir deg, fremfor en standardløsning fra butikkhyllen.
Et viktig poeng mange ikke tenker på, er at bleking kun virker på naturlig tannsubstans. Har du tannfargede fyllinger, kroner eller broer i de synlige fortennene, beholder disse sin opprinnelige farge mens de naturlige tennene rundt lysner. Resultatet kan da bli at fyllinger og kroner plutselig framstår mørkere enn tennene ellers.
Vurderer du både bleking og nytt synlig protetikkarbeid som en krone, er rekkefølgen viktig: man bleker gjerne først, lar fargen stabilisere seg, og lager deretter den nye kronen i den nye, lysere fargen. Dette er en av grunnene til at det lønner seg å planlegge estetiske behandlinger sammen med tannlegen, slik at sluttresultatet blir jevnt og naturlig.
Tannbleking bryter ned fargestoffer og lysner naturlige tenner, men virker ikke på fyllinger og kroner. På friske tenner er det trygt, med forbigående ising som vanligste bivirkning.
Profesjonell bleking gir tryggere og mer forutsigbart resultat enn butikkprodukter, og en forhåndsundersøkelse sikrer at behandlingen passer for deg.
Vi tar godt vare på deg – fra undersøkelse til behandling. Ta kontakt for en time.
Ta kontakt
Roberto har lang erfaring innen oral kirurgi, rotkanalbehandling og behandling av tanntraumer, og er kjent for å gjøre tannbehandling til en trygg og forståelig opplevelse. På Legelisten har han 5,0 av 5 basert på flere hundre vurderinger.
Se profil og vurderinger på Legelisten →Dårlig ånde skyldes i opp mot ni av ti tilfeller bakterier i munnen – ikke magen, slik mange tror. Bakterier på tungen, plakk, tannstein og betennelse i tannkjøttet bryter ned matrester og lager illeluktende svovelforbindelser.
Godt renhold, rengjøring av tungen og nok væske hjelper de fleste. Vedvarende dårlig ånde til tross for god munnhygiene bør undersøkes hos tannlege, fordi den ofte skyldes noe konkret som kan behandles.
De aller fleste tilfeller av dårlig ånde har sin opprinnelse i munnen. Bakterier som lever der, bryter ned matrester og døde celler og produserer illeluktende svovelforbindelser. Jo mer bakterier og belegg som får samle seg, jo mer lukt. Derfor henger dårlig ånde så tett sammen med renhold og munnhelse, snarere enn med magen.
Et særlig viktig sted er tungen. Den bakre delen av tungeoverflaten er ru og full av små fordypninger der bakterier og belegg lett samler seg, og dette er en av de hyppigste kildene til lukt.
Også plakk, tannstein og betennelse i tannkjøttet bidrar, fordi de gir bakteriene gode levekår. Munntørrhet forsterker alt sammen, siden spyttet normalt skyller bort mye av bakteriene.
Munntørrhet er en undervurdert årsak. Spyttet er munnens naturlige rensesystem, og når det produseres for lite – på grunn av medisiner, munnpusting, alder eller for lite væske – får bakteriene fritt spillerom. Mange kjenner dette igjen som «morgenånde», fordi spyttproduksjonen synker om natten.
Det aller meste kan løses med godt og systematisk renhold. Puss tennene grundig to ganger om dagen, rengjør mellom tennene daglig, og ikke glem tungen – en lett rengjøring av tungeryggen med børste eller tungeskrape fjerner mye av kilden til lukt. Riktig pusseteknikk er viktig, og vi har samlet råd i artikkelen om riktig pussing.
Drikk nok vann gjennom dagen for å holde munnen fuktig, og vær oppmerksom på at kaffe, sterk mat, hvitløk, alkohol og tobakk kan gi forbigående eller mer langvarig lukt.
Sukkerfri tyggegummi kan stimulere spyttproduksjonen og gi midlertidig hjelp, men husk at det bare maskerer – det erstatter ikke renhold. Munnskyll kan friske opp, men en skyll som bare overdøver lukten uten å fjerne årsaken, gir kortvarig effekt.
En seiglivet misforståelse er at dårlig ånde stort sett kommer fra magen. I virkeligheten er dette en sjelden årsak.
Med mindre du har spesifikk mage- eller refluksproblematikk, passerer ikke lukt fra magen normalt opp og ut gjennom munnen i nevneverdig grad.
Å lete etter løsningen i magen mens årsaken sitter på tungen eller i tannkjøttet, fører som regel bare til at problemet vedvarer.
Det finnes likevel årsaker utenfor munnen i en mindre andel av tilfellene, for eksempel kroniske bihulebetennelser, visse halsinfeksjoner eller enkelte sykdommer.
Men siden de fleste tilfeller skyldes munnen, er det der man bør begynne å lete. Klarer du ikke å bli kvitt problemet med bedre renhold, er en tannlegekontroll et naturlig neste steg.
I opp mot ni av ti tilfeller stammer dårlig ånde fra bakterier i munnen, ikke fra magen slik mange tror. Den bakre delen av tungen er en av de aller vanligste kildene.
Hvis dårlig ånde vedvarer til tross for godt renhold, bør du la tannlegen undersøke munnen.
Vedvarende lukt er ofte tegn på noe konkret som bør behandles, som tannkjøttbetennelse, tannstein dypt nede ved tannkjøttet, et hull eller en dårlig tilpasset fylling.
Disse tingene løser seg ikke av seg selv, men er som regel greie å behandle når de først er funnet.
På en undersøkelse kan tannlegen finne kilden og foreslå målrettede tiltak, enten det er en grundig rens, behandling av tannkjøttet eller råd tilpasset din situasjon.
Det kan også være betryggende å få bekreftet at munnen er frisk, dersom du er usikker på om ånden faktisk er et problem – mange bekymrer seg mer enn det er grunnlag for.
Spyttet spiller en langt viktigere rolle for frisk ånde enn de fleste tenker over. Det skyller bort matrester og bakterier, nøytraliserer syre og holder munnen i balanse. Når spyttproduksjonen synker, får bakteriene bedre vilkår, og ånden blir fortere dårlig. Dette er grunnen til at munnen kjennes tørr og ånden er på sitt verste om morgenen.
Mange medisiner, blant annet en del mot allergi, depresjon og høyt blodtrykk, gir tørr munn som bivirkning, og det samme gjør munnpusting, røyking og for lavt væskeinntak. Drikker du nok vann, tygger sukkerfri tyggegummi for å stimulere spyttet, og puster gjennom nesen, hjelper det ofte. Vedvarende, plagsom munntørrhet bør du nevne for tannlegen, siden den også øker risikoen for hull.
Noen typer dårlig ånde er helt normale og forbigående. Hvitløk, løk, sterke krydder, kaffe og alkohol gir en lukt som kan henge igjen en stund, dels fordi stoffer fra maten også skilles ut via lungene. Slik lukt forsvinner av seg selv etter hvert som kroppen kvitter seg med stoffene, og er ikke et tegn på dårlig munnhelse. Her hjelper det lite å pusse mer – det handler bare om tid.
Tobakk er i en egen klasse, fordi den både gir en karakteristisk lukt der og da og bidrar til tannkjøttsykdom og belegg som gir mer varig dårlig ånde. For røykere er røykeslutt derfor et av de mest effektive grepene for friskere ånde på sikt.
Vi tar godt vare på deg – fra undersøkelse til behandling. Ta kontakt for en time.
Ta kontakt
Roberto har lang erfaring innen oral kirurgi, rotkanalbehandling og behandling av tanntraumer, og er kjent for å gjøre tannbehandling til en trygg og forståelig opplevelse. På Legelisten har han 5,0 av 5 basert på flere hundre vurderinger.
Se profil og vurderinger på Legelisten →Tannstein er forkalket plakk – et hardt, kalkholdig belegg som fester seg til tennene og ikke lar seg pusse bort. Det må fjernes hos tannlege eller tannpleier fordi den ru overflaten gir bakterier godt feste og over tid kan bidra til tannkjøttbetennelse, misfarging og dårlig ånde. Nedenfor forklarer vi hvordan tannstein dannes, hvorfor du ikke kan fjerne den selv, og hva du kan gjøre for å begrense ny tannstein.
Tannstein starter som plakk – et mykt bakteriebelegg som hele tiden dannes på tennene. Dersom plakket ikke fjernes med tannbørste og rengjøring mellom tennene, begynner mineraler fra spyttet å binde seg til belegget. Etter bare noen få dager kan plakket forkalkes og bli til tannstein som sitter hardt fast og ikke lar seg pusse bort.
Tannstein dannes raskest der spyttet kommer i direkte kontakt med tennene, særlig på innsiden av fortennene i underkjeven og på utsiden av jekslene i overkjeven. Jo mer plakk som blir liggende, desto mer tannstein kan dannes. Gode rutiner for tannpuss og rengjøring mellom tennene er derfor den viktigste måten å begrense dannelsen på.
Tannstein er ikke skadelig i seg selv, men den ru overflaten gjør at bakterier lettere fester seg. Når bakterier får samle seg langs tannkjøttkanten over tid, kan de irritere tannkjøttet og føre til betennelse. Samtidig fester nytt plakk seg lettere til tannstein enn til en glatt tannoverflate, og belegget kan gradvis bygge seg opp i en ond sirkel.
Mange opplever også at tannstein blir misfarget av kaffe, te, rødvin eller tobakk, og bakteriene som samler seg kan bidra til vedvarende dårlig ånde.
Tannstein sitter hardt fast og krever spesialinstrumenter for å fjernes uten å skade tennene eller tannkjøttet. Forsøk på å skrape den bort med spisse eller harde gjenstander hjemme kan skade emaljen og irritere tannkjøttet. Vanlig tannpuss, uansett hvor grundig, fjerner ikke forkalket tannstein.
Det du selv kan gjøre, er å redusere dannelsen av ny tannstein ved å fjerne plakk hver dag. Tannkrem utviklet for å motvirke tannstein kan bremse forkalkningen, men den kan ikke fjerne tannstein som allerede har dannet seg.
Tannstein fjernes av tannlege eller tannpleier ved hjelp av spesialinstrumenter. Vanligvis brukes ultralyd for å løsne avleiringene, kombinert med håndinstrumenter som rengjør områdene mer nøyaktig. Etterpå poleres tennene slik at overflaten blir glattere og nytt plakk vanskeligere fester seg.
For de fleste er tannrens en rask og lite ubehagelig behandling. Har du mye tannstein eller betent tannkjøtt, kan enkelte områder være litt ømme underveis, men ubehaget går som regel raskt over. Behandlingen inngår ofte som en naturlig del av den periodiske kontrollen hos tannlegen.
Det er ikke mulig å forhindre tannstein fullstendig, men du kan redusere hvor raskt den dannes. Den viktigste oppgaven er å fjerne plakk før det rekker å forkalkes:
Plakk kan forkalkes til tannstein i løpet av bare noen få dager. Når det først har herdet, lar det seg ikke pusse bort, men må fjernes av tannlege eller tannpleier.
Tannstein er forkalket plakk – et hardt, kalkholdig belegg som fester seg til tennene og ikke lar seg pusse bort.
Tannstein deles gjerne inn i to typer, avhengig av hvor den sitter. Den synlige tannsteinen over tannkjøttkanten er som regel enkel å oppdage og fjerne, mens tannstein under tannkjøttkanten ligger skjult i tannkjøttlommene og er sterkere knyttet til tannkjøttsykdom.
| Egenskap | Over tannkjøttet | Under tannkjøttet |
|---|---|---|
| Plassering | Synlig over tannkjøttkanten | Skjult i tannkjøttlommene |
| Farge | Lys eller gulaktig | Ofte mørkere |
| Feste | Sitter på tannoverflaten | Sitter tett på tannroten |
| Behandling | Vanlig tannrens | Kan kreve mer omfattende tannkjøttbehandling |
Ved undersøkelsen vurderer tannlegen blant annet dybden på tannkjøttlommene for å avgjøre hvilken behandling som er nødvendig.
Mange oppdager tannstein fordi den påvirker tennenes utseende. Den ru overflaten tar lett opp fargestoffer fra kaffe, te, rødvin og tobakk, noe som kan gi gule eller brunlige misfarginger langs tannkjøttkanten.
Etter en tannrens opplever mange at tennene ser lysere og renere ut, selv uten tannbleking, fordi både tannstein og overflatemisfarging fjernes. Tannstein kan også være en viktig årsak til vedvarende dårlig ånde: bakteriene på tannsteinen produserer illeluktende svovelforbindelser, og dersom dårlig ånde vedvarer til tross for god tannpuss, kan tannstein være en medvirkende årsak.
Det finnes ikke ett kontrollintervall som passer for alle. Noen danner tannstein raskt og har behov for tannrens flere ganger i året, mens andre klarer seg fint med lengre intervaller. Hvor raskt tannstein dannes påvirkes blant annet av munnhygiene, kosthold, røyking og spyttets sammensetning, så tannlegen vurderer alltid behovet individuelt.
For de fleste er det naturlig å kombinere tannrens med de regelmessige kontrollene hos tannlegen. Da kan både tannstein og andre begynnende problemer oppdages og behandles tidlig.
For de fleste er tannrens lite ubehagelig. Har du mye tannstein eller betent tannkjøtt, kan enkelte områder være ømme underveis, men ubehaget går som regel raskt over.
Nei. Når plakk først har forkalket til tannstein, kan den ikke pusses bort eller løses opp hjemme. Den må fjernes av tannlege eller tannpleier.
Ny tannstein kan dannes igjen, men gode daglige rutiner og regelmessige kontroller holder mengden nede og gjør at den er enklere å fjerne.
Oppsummert: Tannstein er forkalket plakk som gir bakterier feste og kan føre til tannkjøttbetennelse, misfarging og dårlig ånde. Den kan bare fjernes trygt hos tannlege eller tannpleier, men med god tannpuss, daglig rengjøring mellom tennene og regelmessige kontroller kan du holde dannelsen nede.
Vi tar godt vare på deg – fra undersøkelse til behandling. Ta kontakt for en time.
Ta kontakt
Roberto har lang erfaring innen oral kirurgi, rotkanalbehandling og behandling av tanntraumer, og er kjent for å gjøre tannbehandling til en trygg og forståelig opplevelse. På Legelisten har han 5,0 av 5 basert på flere hundre vurderinger.
Se profil og vurderinger på Legelisten →Blør tannkjøttet når du pusser eller bruker tanntråd? Det er ofte det første tegnet på tannkjøttbetennelse (gingivitt) – ikke noe normalt. Tilstanden skyldes bakteriebelegg (plakk) langs tannkjøttkanten og er svært vanlig. Den gode nyheten er at tidlig tannkjøttbetennelse kan reverseres helt med godt renhold og profesjonell tannrens. Ubehandlet kan den derimot utvikle seg til periodontitt og skade festet rundt tennene.
Under forklarer vi hva tannkjøttbetennelse er, hvilke symptomer du bør se etter, hva som forårsaker den, og hvordan den behandles.
Tannkjøttbetennelse, eller gingivitt, er en betennelse i tannkjøttet som skyldes bakterier i plakk – et mykt belegg som dannes kontinuerlig på tennene. Fjernes ikke belegget grundig hver dag, samler bakteriene seg langs tannkjøttkanten og utløser en betennelsesreaksjon. Tannkjøttet blir da rødt, hovent og blør lettere ved tannpuss eller rengjøring mellom tennene.
På dette stadiet er betennelsen begrenset til selve tannkjøttet. Beinet og festet rundt tennene er fortsatt friskt, og tilstanden kan derfor reverseres når årsaken fjernes.
Tannkjøttbetennelse utvikler seg ofte gradvis, og mange merker lite før tannkjøttet begynner å blø. Vanlige symptomer er:
Et viktig kjennetegn er at tannkjøttbetennelse sjelden gjør vondt i starten, og derfor er lett å overse. Blør tannkjøttet regelmessig, bør det undersøkes selv om du ikke har smerter.
Den vanligste årsaken er at plakk får ligge langs tannkjøttkanten over tid. Fjernes det ikke, kan det forkalke og bli til tannstein, som gjør det enda lettere for bakterier å samle seg og vanskeligere å holde området rent.
Flere forhold kan øke risikoen: røyking, diabetes, enkelte medisiner, munntørrhet og hormonelle endringer, for eksempel under graviditet. Stress og redusert immunforsvar kan også svekke kroppens evne til å bekjempe betennelsen. Disse faktorene er sjelden årsaken alene, men gjør det vanskeligere å holde tannkjøttet friskt.
Behandlingen går først og fremst ut på å fjerne årsaken. Hos tannlege eller tannpleier innebærer det som regel en grundig tannrens der plakk og tannstein fjernes, og du får råd om hvordan du kan forbedre den daglige munnhygienen. For at tannkjøttet skal bli friskt igjen, er det viktig å:
Mange opplever at tannkjøttet blør litt mer de første dagene etter at de har begynt å rengjøre ordentlig. Det er normalt og skyldes at det betente tannkjøttet reagerer. Etter hvert som betennelsen går tilbake, avtar som regel blødningen.
Blødende tannkjøtt er ikke normalt, men et tidlig tegn på betennelse. Den gode nyheten er at tannkjøttbetennelse på dette stadiet kan reverseres helt med godt renhold og profesjonell tannrens.
Behandles ikke tannkjøttbetennelsen, kan den utvikle seg til periodontitt, der betennelsen sprer seg til vevet og beinet som holder tennene på plass. I motsetning til gingivitt kan periodontitt gi varige skader: festet rundt tennene brytes gradvis ned, og i alvorlige tilfeller kan tennene bli løse eller gå tapt.
Tegn som kan tyde på periodontitt er tannkjøtt som trekker seg tilbake, tenner som virker lengre enn før, løse tenner eller vedvarende dårlig ånde. Opplever du dette, bør du bestille time så snart som mulig.
Den mest effektive forebyggingen er å fjerne plakk hver dag før bakteriene rekker å irritere tannkjøttet. Grundig tannpuss, daglig rengjøring mellom tennene og regelmessige kontroller er de viktigste tiltakene. Ved kontroll kan tannstein og begynnende betennelse oppdages og behandles før problemene utvikler seg. Jo tidligere du tar tak, desto enklere er det å få tannkjøttet friskt igjen.
God munnhelse handler om mer enn tennene. Forskning viser sammenhenger mellom kronisk tannkjøttsykdom og flere andre tilstander, blant annet diabetes og hjerte- og karsykdom. Sammenhengene er sammensatte, men det er godt dokumentert at personer med diabetes har økt risiko for tannkjøttsykdom, samtidig som betennelse i tannkjøttet kan gjøre det vanskeligere å holde blodsukkeret stabilt. Å ta vare på tannkjøttet er derfor en viktig del av den generelle helsen.
Hormonelle endringer påvirker hvordan tannkjøttet reagerer på bakteriebelegg. Under graviditet opplever mange at tannkjøttet blir mer følsomt, hovent og lettere blør – dette skyldes hormonene og ikke nødvendigvis dårligere munnhygiene. Lignende endringer kan oppstå i puberteten og overgangsalderen. I slike perioder er det ekstra viktig å være nøye med tannpuss, rengjøring mellom tennene og regelmessige kontroller.
Blødende tannkjøtt er som regel tegn på gingivitt, forårsaket av plakk langs tannkjøttkanten. Tidlig oppdaget kan tilstanden reverseres helt med god munnhygiene og tannrens. Ubehandlet kan den utvikle seg til periodontitt med varig skade på tennenes feste. Blør tannkjøttet ved pussing over tid, bør du bestille en undersøkelse selv om du ikke har vondt.
Nei. Blødning ved tannpuss eller bruk av tanntråd er ofte det første tegnet på tannkjøttbetennelse og bør undersøkes, selv om det ikke gjør vondt.
Tidlig tannkjøttbetennelse kan reverseres, men går sjelden over av seg selv så lenge bakteriebelegget får ligge. God daglig rengjøring og tannrens er nødvendig.
Gingivitt er betennelse begrenset til tannkjøttet og kan reverseres. Periodontitt har spredt seg til beinet og festet rundt tennene og kan gi varig skade.
Det er normalt de første dagene og skyldes at det betente tannkjøttet reagerer. Blødningen avtar vanligvis etter hvert som betennelsen går tilbake.
Vi tar godt vare på deg – fra undersøkelse til behandling. Ta kontakt for en time.
Ta kontakt
Roberto har lang erfaring innen oral kirurgi, rotkanalbehandling og behandling av tanntraumer, og er kjent for å gjøre tannbehandling til en trygg og forståelig opplevelse. På Legelisten har han 5,0 av 5 basert på flere hundre vurderinger.
Se profil og vurderinger på Legelisten →
