«Hvor ofte bør jeg egentlig gå til tannlegen?» er et av spørsmålene vi får oftest. Det finnes ikke ett intervall som passer alle. Den gamle tommelfingerregelen om kontroll hver sjette måned stemmer for mange, men hvor ofte du bør gå avhenger av risikoen din for hull, tannkjøttsykdom og andre problemer. Noen klarer seg fint med én kontroll i året, mens andre trenger hyppigere oppfølging.
Under forklarer vi hva en kontroll innebærer, hva som avgjør hvor ofte du bør gå, og hvorfor regelmessig oppfølging lønner seg både for tennene og for lommeboken. Små problemer oppdaget tidlig er nesten alltid enklere, rimeligere og mindre ubehagelige å behandle enn store problemer oppdaget sent.
En tannlegekontroll er mer enn et raskt blikk i munnen. Tannlegen undersøker tennene for hull, slitasje og skader, kontrollerer eksisterende fyllinger og vurderer tannkjøttet for tegn på betennelse. Munnslimhinnen undersøkes også for forandringer.
Ved behov tas røntgen for å avdekke problemer som ikke er synlige ved vanlig undersøkelse, som hull mellom tennene eller forandringer rundt tannrøttene. Mange kontroller kombineres med tannrens og fjerning av tannstein. Kontrollen er også en god anledning til å ta opp ising, blødende tannkjøtt, tannpuss og kosthold.
Risikoen for tannproblemer varierer mye fra person til person. Faktorer som taler for hyppigere kontroll er blant annet:
Har du friske tenner, sunt tannkjøtt og gode rutiner hjemme, kan ett års intervall være tilstrekkelig. Tannlegen vurderer den samlede risikoen og tilpasser intervallet, som kan endres over tid dersom tannhelsen forandrer seg.
Behovet endrer seg gjennom livet. Barn følges ofte tettere fordi tennene er under utvikling og gode vaner etableres tidlig. Voksne med stabil tannhelse kan ofte ha mer spredte kontroller.
Med årene øker behovet for individuell oppfølging igjen. Tilbaketrukket tannkjøtt, eldre fyllinger og medisiner som gir tørr munn kan gjøre tennene mer utsatt. Les mer om tannhelse for eldre. Endringer i generell helse, graviditet eller ny medisinbruk kan også påvirke munnhelsen, så gi tannlegen beskjed om det har skjedd endringer siden sist.
Det kan være fristende å utsette besøket når alt kjennes normalt. Nettopp derfor er de regelmessige kontrollene viktige: hull og tannkjøttsykdom gir ofte få eller ingen symptomer i starten, og når smertene kommer, har problemet gjerne utviklet seg.
En liten begynnende skade kan ofte behandles med en enkel fylling. Oppdages den ikke i tide, kan den utvikle seg til behov for rotfylling eller i verste fall gjøre at tannen må trekkes. Regelmessige kontroller er derfor en investering som ofte reduserer behovet for større og dyrere behandling senere.
Den viktigste tannpleien skjer hjemme. Puss grundig to ganger daglig med fluortannkrem, rengjør mellom tennene hver dag og vær oppmerksom på blødende tannkjøtt, ising eller vedvarende dårlig ånde. Jo bedre du tar vare på tennene mellom kontrollene, desto mindre er risikoen for nye problemer. Blir en tann plutselig øm, løsner en fylling, eller starter du med medisiner som gir tørr munn, bør du kontakte tannlegen før neste planlagte time.
Selv med et fast kontrollintervall er det symptomer som bør undersøkes raskt:
Ved kraftig smerte, hevelse eller skade bør du ta kontakt for akutthjelp. Jo tidligere problemet undersøkes, desto enklere er det som regel å behandle.
For barn handler tannlegebesøk om mer enn å undersøke tennene. Regelmessige kontroller gjør det mulig å følge tannutviklingen, oppdage problemer tidlig og skape trygghet. Foreldre kan bidra ved å snakke positivt om tannlegen og gjøre tannpuss til en naturlig del av hverdagen. Gode vaner etableres tidlig og legger grunnlaget for god tannhelse resten av livet.
De fleste voksne trenger kontroll hver sjette til tolvte måned, men intervallet bør tilpasses din risiko. Har du friske tenner og gode vaner, holder det ofte med en gang i året; har du hatt mye hull, tannkjøttsykdom eller munntørrhet, bør du gå oftere. Uansett intervall: kontakt tannlegen ved smerte, hevelse eller andre plager som ikke gir seg.
De fleste voksne anbefales kontroll hver sjette til tolvte måned. Har du lav risiko, kan én gang i året være nok, mens økt risiko kan tilsi hyppigere kontroller.
Ja. Hull og tannkjøttsykdom gir ofte ingen symptomer i starten, og regelmessig kontroll gjør at problemer oppdages mens de er enkle å behandle.
Risikoen din for hull og tannkjøttsykdom, tidligere tannhelse, munntørrhet, røyking og kosthold. Tannlegen tilpasser intervallet etter en samlet vurdering.
Ved vedvarende tannverk, hevelse, blødende tannkjøtt, ising som ikke gir seg, løs fylling eller en tann du har slått.
