Hvorfor får man hull i tennene, og hvordan unngå det

Hull i tennene – karies på fagspråket – er en av de vanligste grunnene til at folk oppsøker tannlegen. Hull oppstår når bakterier i munnen omdanner sukker til syre som gradvis løser opp tannemaljen. De er langt fra uunngåelige: god pussing med fluortannkrem, rene mellomrom og færre syreangrep i løpet av dagen er det viktigste forsvaret. Fordi hull sjelden gjør vondt før de har vokst seg store, oppdages de best på regelmessig kontroll.

Under forklarer vi hva som skjer i munnen når et hull dannes, hvilke vaner som øker risikoen, og hva du selv kan gjøre for å holde tennene friske.

Kortversjonen

Hull oppstår når bakterier omdanner sukker til syre som løser opp tannemaljen over tid.

Hyppig snacking og søt eller sur drikke gir bakteriene stadig ny næring.

God pussing med fluortannkrem og rene mellomrom er det viktigste forsvaret.

Hull gjør sjelden vondt i starten – derfor oppdages de best på kontroll.

Vis mer ▼

Slik oppstår et hull, steg for steg

På tennene dannes det hele tiden et tynt, klistrete belegg av bakterier som kalles plakk. Når du spiser eller drikker noe med sukker, bruker bakteriene sukkeret som næring og skiller ut syre. Syren senker pH-en i munnen og løser ut mineraler fra emaljen (demineralisering). Skjer dette bare av og til, rekker spyttet å nøytralisere syren og bygge emaljen opp igjen.

Skjer det ofte nok, over lang nok tid, taper emaljen mer enn den klarer å gjenoppbygge, og det dannes et hull. Det er altså ikke sukkeret i seg selv, men det stadige syreangrepet ved hyppig inntak, som lager hullet. Derfor betyr det mye hvor ofte tennene utsettes for sukker og syre – ikke bare mengden. Mange små søtsaker spredt utover dagen er verre for tennene enn samme mengde samlet til ett måltid.

Hva øker risikoen for hull?

• Hyppig inntak av søtt eller surt – småspising, brus, juice og energidrikker
• Dårlig renhold, særlig mellom tennene og langs tannkjøttet
• Munntørrhet – lite spytt svekker den naturlige beskyttelsen mot syre
• Dype furer i tyggeflatene, trangt stilte tenner og eldre fyllinger med kanter

Vi går grundigere inn i koblingen mellom mat og tenner i artikkelen om kosthold og tannhelse. De fleste av risikofaktorene er noe du selv kan påvirke med vaner og oppfølging.

Slik forebygger du hull

• Puss to ganger daglig med fluortannkrem – fluor styrker emaljen og hjelper den å reparere seg
• Rengjør mellom tennene hver dag; tannbørsten når ikke inn der hull ofte starter
• Samle søtsaker til måltidene fremfor å spre dem utover dagen
• La være å skylle med vann rett etter pussing, så fluoren blir værende lenger

Hvordan du pusser har mye å si – se hvordan du pusser tennene riktig. Disse vanene, kombinert med regelmessig kontroll hos tannlegen, tar deg langt i å holde tennene fri for hull.

Hvorfor gjør hull sjelden vondt før det er for sent?

Et begynnende hull sitter i emaljen, som ikke har nerver, og derfor merker du ingenting. Smerten kommer først når hullet har vokst innover mot de følsomme lagene i tannen, og da er skaden ofte betydelig. Derfor bør du ikke vente på smerte. Oppdages et hull tidlig, løses det vanligvis med en enkel fylling.

Får det utvikle seg, kan det ende med rotfylling eller tap av tannen. Kjenner du allerede ising eller ømhet, kan du lese om isende og sensitive tenner. Jo tidligere et hull oppdages, desto mindre og rimeligere blir behandlingen.

Kan et begynnende hull stoppes uten boring?

I den aller tidligste fasen, før hullet har brutt gjennom emaljen, kan prosessen stoppes og delvis reverseres. Da handler det om å styrke emaljen med fluor, forbedre renholdet og redusere hvor ofte tennene utsettes for sukker og syre. Tannlegen følger gjerne med på et slikt begynnende område over tid for å se om det stabiliserer seg, fremfor å behandle det med en gang.

Først når hullet faktisk har dannet seg i tannen, må det renses og tettes med en fylling. Nettopp derfor er tidlig oppdagelse så verdifull: jo før et svakt punkt fanges opp, jo større er sjansen for at tannen kan reddes uten boring.

Fluor og ekstra beskyttelse

Fluor er det mest virksomme hjelpemiddelet mot hull. Det styrker emaljen, gjør den mer motstandsdyktig mot syre og hjelper begynnende skader å lege seg. For de fleste holder en vanlig fluortannkrem brukt riktig, men noen kan ha nytte av ekstra fluor i form av skyllevæske eller produkter tannlegen anbefaler – særlig hvis de er spesielt utsatt for hull.

For barn og unge med dype furer i tyggeflatene kan tannlegen i noen tilfeller legge en tynn beskyttende forsegling (fissurforsegling), slik at maten ikke setter seg fast der det er vanskelig å rengjøre. Hva som passer for deg eller barnet, vurderes individuelt på kontrollen.

Vanlige myter om hull i tennene

• «Bare barn får hull.» Voksne kan få hull hele livet, blant annet langs tannkjøttet og rundt eldre fyllinger.
• «Hull gjør alltid vondt.» De fleste begynnende hull er helt smertefrie – å vente på smerte er en dårlig strategi.
• «Man kan pusse bort et hull.» Når emaljen først er brutt, kan god pussing bremse utviklingen, men selve hullet må tettes.

Er du usikker på om noe er et hull eller bare en misfarging, er det enkleste å la tannlegen ta en titt – ta gjerne kontakt for en vurdering.

Oppsummering

Hull skyldes gjentatte syreangrep fra bakterier som lever av sukker. Du forebygger mest effektivt ved å pusse to ganger daglig med fluortannkrem, rengjøre mellom tennene og begrense hvor ofte du spiser og drikker søtt eller surt. Fordi begynnende hull er smertefrie, er regelmessig kontroll den beste måten å fange dem opp tidlig – mens de fortsatt er enkle å reparere.

Ofte stilte spørsmål og svar