Sensitive tenner iser fordi det ytre beskyttelseslaget på tannen er svekket eller borte, slik at kulde, varme, søtt og surt får direkte kontakt med nerven.
Den korte, skarpe isingen er som regel ufarlig og kan ofte dempes med tannkrem for sensitive tenner og en mykere pusseteknikk. Er isingen kraftig, vedvarende eller har blitt til en dyp, bankende smerte, bør du få tennene undersøkt – det kan skjule et hull eller en betennelse.
Under forklarer vi hva som skjer i tannen når den iser, de vanligste årsakene, hva du kan gjøre selv, og når du bør oppsøke tannlege.
Inne i tannen, under den harde emaljen og det underliggende tannbeinet, ligger nerven. Tannbeinet er gjennomsatt av tusenvis av mikroskopiske kanaler som leder helt inn til nerven.
Når emaljen er hel og tannkjøttet dekker tannhalsen, er kanalene beskyttet. Svekkes eller forsvinner beskyttelseslaget, får kulde, varme, søtt og surt direkte tilgang, og du kjenner det som en kort, skarp ising.
Det er altså ikke nerven som er «syk» når en tann iser av kulde – det er beskyttelsen rundt den som er svekket. Dette skiller vanlig sensitivitet fra den mer vedvarende, dype smerten som kan tyde på et hull eller en betennelse. Forskjellen avgjør om du kan nøye deg med egentiltak eller bør til tannlegen.
For mange er det mye å hente i enkle grep hjemme. Bytt til en tannkrem laget for sensitive tenner; de inneholder stoffer som demper signalene i tannen og tetter de små kanalene, og effekten bygger seg opp over noen ukers bruk.
Gni gjerne litt av tannkremen direkte på det følsomme området før leggetid og la den virke uten å skylle. Bruk en myk tannbørste og et lett trykk for å skåne både emalje og tannkjøtt.
Vær også oppmerksom på sur mat og drikke, og vent gjerne en stund med å pusse etter sure måltider, slik at den midlertidig oppmykede emaljen får hardne igjen. God, skånsom teknikk er nøkkelen, og vi har samlet råd i artikkelen om riktig pussing. Disse tiltakene løser mange tilfeller av lett til moderat ising.
Den korte isingen ved kulde eller søtt er noe annet enn smerte som tyder på skade eller betennelse. Denne oversikten hjelper deg å skille:
| Vanlig sensitivitet | Bør undersøkes av tannlege |
|---|---|
| Kort, skarp ising som gir seg raskt | Dyp, bankende eller langvarig smerte |
| Utløses av kulde, varme, søtt eller surt | Kommer av seg selv, uten ytre påvirkning |
| Rammer flere tenner likt | Bare én bestemt tann iser plutselig mye |
| Ingen hevelse | Smerte som vekker deg om natten, eller hevelse |
Kjenner du igjen tegnene i høyre kolonne, kan det være et hull, en sprukket tann eller en betennelse som krever behandling. Slik smerte bør vurderes raskt og ikke ignoreres i håp om at den går over. Jo tidligere årsaken avklares, jo enklere er det som regel å behandle.
Den mest varige løsningen handler om å beskytte tennene mot videre slitasje: skånsom pussing, måtehold med sur mat og drikke, og oppmerksomhet på eventuell tanngnissing. Når tannkjøttet har trukket seg tilbake, kan det ikke vokse tilbake av seg selv, men du kan hindre at det blir verre ved å fjerne årsaken.
Tannlegen kan i tillegg tilby behandlinger som lindrer, for eksempel å pensle på fluorlakk eller tette spesielt følsomme områder. Vedvarende sensitivitet er ikke noe du bare må leve med. Plager isingen deg i hverdagen, er du velkommen til å ta kontakt, så finner vi årsaken og en løsning sammen.
En vanlig, men ofte oversett årsak til sensitive tenner er tanngnissing og pressing, gjerne om natten. Når du gnisser tennene mot hverandre med stor kraft over tid, slites emaljen ned, og tennene blir både ømme og følsomme.
Mange er ikke klar over at de gnisser, men kjenner det igjen på morgenstivhet i kjeven, hodepine eller en partner som har hørt lyden om natten.
Er tanngnissing årsaken, hjelper det lite å bare bytte tannkrem – da må man ta tak i selve gnissingen. En tilpasset bittskinne som brukes om natten, beskytter tennene mot slitasjen og lar dem få ro. Mistenker du at du gnisser, er det verdt å ta det opp med tannlegen, som kan se etter typiske slitasjetegn og vurdere om en skinne er aktuelt for deg.
Det vi spiser og drikker, har mye å si for hvor følsomme tennene blir. Sure drikker som brus, juice, sportsdrikker og vin senker pH-en i munnen og kan over tid løse opp emaljen, slik at tennene blir mer utsatt for ising. Det er ikke nødvendigvis mengden, men hyppigheten og måten du inntar det på, som betyr mest – stadig nipping utover dagen er verst.
Noen enkle grep hjelper: drikk gjerne sure drikker til måltider fremfor mellom dem, bruk eventuelt sugerør slik at væsken får mindre kontakt med tennene, og skyll munnen med vann etterpå.
Vent også litt før du pusser etter sure måltider. Sammenhengen mellom kosthold og tannhelse går vi grundigere inn på i artikkelen om kosthold og tannhelse.
Ising kommer av at tannens beskyttelseslag er svekket, oftest ved blottlagte tannhalser, slitt emalje eller hardhendt pussing. Tannkrem for sensitive tenner, myk teknikk og måtehold med syre hjelper de fleste. Vedvarende eller kraftig smerte bør alltid undersøkes hos tannlege.
