Hull i tennene, eller karies som det heter på fagspråket, er en av de aller vanligste grunnene til at folk oppsøker tannlegen. De fleste av oss får et hull eller to i løpet av livet, men de er langt fra uunngåelige. Når du forstår hvordan hull faktisk oppstår, blir det også mye enklere å forebygge dem – og å oppdage dem tidlig, mens de fortsatt er enkle å reparere.
Her forklarer vi hva som skjer i munnen når et hull dannes, hvilke vaner som øker risikoen, og hva du selv kan gjøre for å holde tennene friske. Vi ser også på hvorfor hull sjelden gjør vondt i starten, og hvorfor det er nettopp derfor de regelmessige kontrollene er så viktige for å unngå større behandling senere.
På tennene dannes det hele tiden et tynt, klistrete belegg av bakterier som kalles plakk. Når du spiser eller drikker noe som inneholder sukker, bruker disse bakteriene sukkeret som mat og skiller ut syre som biprodukt. Syren senker pH-en i munnen og begynner å løse ut mineraler fra tannemaljen – en prosess som kalles demineralisering. Skjer dette av og til, rekker spyttet å nøytralisere syren og bygge emaljen opp igjen.
Men skjer det ofte nok, over lang nok tid, taper emaljen mer enn den klarer å gjenoppbygge, og det dannes til slutt et hull. Det er altså ikke sukkeret i seg selv som lager hullet, men det stadige syreangrepet som følger med hyppig inntak. Derfor er det avgjørende hvor ofte du utsetter tennene for sukker og syre – ikke bare den totale mengden. Mange små søtsaker spredt utover dagen er verre for tennene enn den samme mengden samlet til ett måltid.
Den største enkeltfaktoren er hvor ofte du spiser og drikker noe søtt eller surt. Småspising hele dagen, sukkerholdig brus, juice og energidrikker holder munnen i en konstant syretilstand der emaljen aldri får hvile. Dårlig renhold gjør at plakket får ligge i fred og jobbe, særlig på steder som er vanskelige å nå, som mellom tennene og langs tannkjøttet. Munntørrhet er en annen viktig faktor, fordi spyttet er kroppens naturlige beskyttelse mot syre.
Også dype furer i tyggeflatene, trangt stilte tenner og eldre fyllinger med små kanter kan gjøre enkelte områder mer utsatt. Vi går grundigere inn i koblingen mellom mat og tenner i artikkelen om kosthold og tannhelse, som utfyller det vi gjennomgår her. Poenget er at risikoen er sammensatt – og at de fleste faktorene er noe du selv kan påvirke med vaner og oppfølging.
Det gode forsvaret er enklere enn mange tror. Puss tennene to ganger om dagen med fluortannkrem – fluor styrker emaljen og hjelper den å reparere seg selv. Rengjør mellom tennene daglig, siden tannbørsten ikke når inn der hull ofte starter. Prøv å samle søtsaker til måltidene fremfor å spre dem utover dagen, slik at munnen får perioder med ro mellom syreangrepene.
Hvordan du faktisk pusser, har også mye å si; vi har en egen artikkel om hvordan du pusser tennene riktig som er verdt å lese. Et godt tips er å la være å skylle munnen med vann rett etter pussing – da blir fluoren værende lenger på tennene. Disse vanene, kombinert med regelmessig kontroll hos tannlegen, tar deg svært langt i å holde tennene fri for hull.
Et begynnende hull sitter i emaljen, som ikke har nerver, og derfor merker du ingenting. Smerten kommer først når hullet har vokst innover mot de følsomme lagene i tannen, og da er skaden ofte blitt betydelig. Dette er hovedgrunnen til at man ikke bør vente på smerte før man går til tannlegen. Oppdages et hull tidlig, kan det vanligvis løses med en enkel fylling.
Får det utvikle seg, kan det ende med rotfylling eller tap av tannen. Kjenner du allerede ising eller ømhet, kan det være lurt å lese om isende og sensitive tenner – og uansett ta kontakt med oss for en vurdering. Jo tidligere et hull oppdages, jo mindre og rimeligere blir behandlingen, og jo større er sjansen for at tannen din får leve videre uten varig skade.
Et hyppig spørsmål er om man alltid må bore og fylle. Svaret er nei – i den aller tidligste fasen, før hullet har brutt gjennom emaljen, kan prosessen faktisk stoppes og delvis reverseres. Da handler det om å styrke emaljen med fluor, forbedre renholdet og redusere hvor ofte tennene utsettes for sukker og syre. Tannlegen vil typisk følge med på et slikt begynnende område over tid for å se om det stabiliserer seg, fremfor å behandle det med en gang.
Først når hullet faktisk har dannet seg i tannen, må det renses og tettes med en fylling. Nettopp derfor er tidlig oppdagelse så verdifull: jo før et svakt punkt fanges opp, jo større er sjansen for at tannen kan reddes uten boring i det hele tatt. Det er en god påminnelse om at forebygging og regelmessig kontroll ikke bare sparer deg for ubehag, men noen ganger også for selve behandlingen.
Fluor er det mest virksomme hjelpemiddelet vi har mot hull. Det styrker emaljen og gjør den mer motstandsdyktig mot syre, samtidig som det hjelper begynnende skader å lege seg. For de fleste holder det med en vanlig fluortannkrem brukt riktig, men noen kan ha nytte av ekstra fluor i form av skyllevæske eller produkter tannlegen anbefaler, særlig hvis de er spesielt utsatt for hull.
For barn og unge med dype furer i tyggeflatene kan tannlegen i noen tilfeller legge en tynn beskyttende forsegling, slik at maten ikke setter seg fast der det er vanskelig å rengjøre. Hva som passer for deg eller barnet ditt, er noe tannlegen vurderer individuelt på kontrollen. Poenget er at det finnes flere lag med forsvar utover selve pussingen, og at de kan tilpasses din risiko.
Det finnes mange seiglivede myter om hull. En av dem er at det bare er barn som får hull – i virkeligheten kan voksne få hull hele livet, blant annet langs tannkjøttet og rundt eldre fyllinger. En annen myte er at hull alltid gjør vondt, noe vi allerede har sett ikke stemmer; de fleste begynnende hull er helt smertefrie. Å vente på smerte er derfor en dårlig strategi.
En tredje misforståelse er at man kan «pusse bort» et ferdig dannet hull. Når emaljen først er brutt, kan god pussing bremse utviklingen, men selve hullet forsvinner ikke av seg selv og må tettes. Derfor er den beste tilnærmingen å forebygge, oppdage tidlig og behandle raskt. Er du usikker på om noe er et hull eller bare en misfarging, er det enkleste å la tannlegen ta en titt – ta gjerne kontakt for en vurdering.
