En fylling reparerer en tann etter hull eller skade og gjenoppretter form og funksjon. I dag brukes hovedsakelig tannfargede komposittfyllinger som limes til tannen og herdes med lampe, slik at reparasjonen nesten ikke er synlig. Behandlingen gjøres vanligvis med lokalbedøvelse og er tilnærmet smertefri. En godt utført fylling varer ofte et tiår eller mer, men ingen fylling varer evig, så den bør følges opp på de vanlige kontrollene.
Den vanligste grunnen til en fylling er et hull, altså karies som har brutt gjennom emaljen og inn i tannen. Da må det skadede vevet fjernes og hullet tettes, slik at skaden ikke brer seg videre. Du kan lese mer om hvordan hull oppstår i artikkelen om hvorfor man får hull i tennene. Jo tidligere et hull oppdages, jo mindre blir fyllingen.
Fyllinger brukes også til å reparere tenner som er skadet på andre måter, for eksempel etter en sprekk, et avslått hjørne eller slitasje. Noen ganger må også en gammel fylling som har begynt å lekke eller løsne, byttes ut. Behovet vurderes på en undersøkelse, ofte med hjelp av røntgenbilder som viser det som ikke er synlig med det blotte øye, særlig hull mellom tennene.
I dag er tannfargede komposittfyllinger den klart vanligste typen. Dette er et plastmateriale som finnes i mange nyanser, slik at tannlegen kan velge en farge som matcher din naturlige tann. Resultatet er en reparasjon som er nesten umulig å se. Materialet limes til tannen og herdes med en spesiell lampe, og kan brukes både på fortenner og jeksler. Du finner mer informasjon på siden om fyllinger.
De gamle sølvfargede amalgamfyllingene brukes ikke lenger i Norge. Mange har likevel slike fra før, og de fungerer ofte i mange år. Det er som regel ingen grunn til å bytte velfungerende gamle fyllinger bare på grunn av fargen, men når en gammel fylling uansett må fornyes, erstattes den med moderne, tannfarget materiale. Ved større skader kan andre løsninger, som innlegg eller krone, være mer aktuelt.
En vanlig fylling gjøres som regel i én time. Tannlegen bedøver først området lokalt, slik at du ikke skal kjenne smerte, og fjerner deretter det skadede vevet i tannen. Når tannen er rengjort, bygges den opp igjen med fyllingsmaterialet, lag for lag, før det formes og pusses slik at bittet kjennes riktig og naturlig. Hele prosessen er for de fleste udramatisk.
Mange gruer seg unødvendig til å få fylling, ofte basert på gamle minner eller fortellinger. Moderne bedøvelse og utstyr gjør behandlingen langt mer behagelig enn før, og kjenner du på nervøsitet, er det bare å si fra – da kan tannlegen ta ekstra hensyn. Har du sterk angst, kan det være nyttig å lese artikkelen om tannlegeskrekk på forhånd.
Det er normalt at en nylig fylt tann kan kjennes litt øm eller følsom i noen dager etterpå, særlig for kulde eller trykk. Dette skyldes at tannen har vært gjennom en behandling og trenger litt tid på å roe seg. Slik forbigående følsomhet gir seg som regel av seg selv i løpet av kort tid, og er ikke noe å bekymre seg for.
Kjennes bittet skjevt ut, eller vedvarer ømheten eller blir verre etter en uke eller to, bør du ta kontakt slik at fyllingen kan justeres eller vurderes på nytt. Vedvarende eller økende smerte kan i sjeldne tilfeller bety at tannen trenger mer behandling, for eksempel en rotfylling. Det er likevel unntaket – de aller fleste fyllinger gror fint og gir ingen plager.
En godt utført fylling kan vare i mange år, ofte et tiår eller mer, men ingen fylling varer evig. Over tid utsettes den for tygging, temperaturskifter og slitasje, og kantene kan med årene bli utette slik at det dannes nye hull rundt fyllingen. Hvor lenge den holder, avhenger blant annet av størrelsen, hvor i munnen den sitter, og hvor godt du tar vare på tennene dine.
Derfor er det lurt å la fyllingene følges opp på de vanlige kontrollene, slik at en fylling som er på vei til å svikte, kan byttes før det oppstår et nytt, større problem. Regelmessig kontroll er den beste måten å holde oversikt på, fordi en utett fylling sjelden gir symptomer før skaden under har rukket å utvikle seg.
Fyllinger trenger samme stell som naturlige tenner. Godt daglig renhold med pussing og rengjøring mellom tennene holder kantene rene og forebygger nye hull, og måtehold med sukker reduserer belastningen. Råd om riktig teknikk finner du i artikkelen om riktig pussing. Unngå også å bruke tennene som verktøy, for eksempel til å åpne ting, som kan sprekke både fyllinger og tenner.
Tygger du mye hardt eller seigt, eller gnisser tenner om natten, kan fyllinger og tenner slites raskere – ta det opp med tannlegen hvis det gjelder deg. Med gode vaner og jevnlig oppfølging får du mest mulig ut av hver fylling. Lurer du på om en tann trenger fylling, eller om en gammel bør byttes, er du velkommen til å ta kontakt for en vurdering.
Noen ganger er skaden eller hullet så stort at en vanlig fylling ikke gir nok styrke. Da kan tannen bli for svekket, eller fyllingen for stor til å holde godt over tid. I slike tilfeller kan et innlegg eller en krone være et bedre valg, fordi de gjenoppretter mer av tannens opprinnelige styrke og holdbarhet. Forskjellene i korthet:
| Løsning | Passer når | Dekker |
|---|---|---|
| Fylling | Lite til moderat hull eller skade | Selve hullet, mye frisk tann igjen |
| Innlegg | Større skade, men tannen ellers solid | Et større, avgrenset område |
| Krone | Stor skade eller svekket tann | Hele den synlige delen av tannen |
Tommelfingerregelen er at jo mer av den naturlige tannen som er igjen og frisk, jo enklere kan den repareres med en fylling. Når en stadig større del av tannen erstattes, øker behovet for en mer omfattende løsning. Det er nettopp derfor tidlig behandling lønner seg: et lite hull kan løses enkelt, mens et stort, neglisjert hull kan kreve mer. Tannlegen forklarer alltid hvorfor en bestemt løsning anbefales i ditt tilfelle.
Med dagens tannfargede materialer er svaret som regel nei – en godt utført fylling er nesten umulig å se, også på fortennene.
Med moderne komposittfyllinger, som herdes med lampe der og da, kan du som hovedregel spise når bedøvelsen har sluppet, slik at du ikke biter deg i kinn eller leppe.
Det skjer av og til, særlig med eldre fyllinger, og da bør du få den erstattet for å unngå at det dannes hull under. Kjenner du at noe har løsnet, eller at en kant er blitt skarp, er det bare å ta kontakt. Slikt er enkelt å fikse når det oppdages i tide.
Oppsummert: En fylling reparerer en tann etter hull eller skade, og tannfarget kompositt er dagens standard. Behandlingen er tilnærmet smertefri, og fyllingen varer ofte mange år med godt renhold og regelmessige kontroller. Ved store skader kan innlegg eller krone gi bedre styrke – tidlig behandling holder løsningen enklest mulig.
