Visdomstenner er de bakerste jekslene og bryter vanligvis frem mellom 17 og 25 år. De fleste har fire, men mange har færre – eller merker dem aldri. Om en visdomstann må fjernes, avhenger av om den skaper smerte, betennelse eller trenger mot nabotennene. Er den symptomfri og lett å holde ren, kan den ofte stå.
Problemer skyldes oftest plassmangel i kjeven. Da kan tannen bli liggende delvis under tannkjøttet, samle bakterier og gi smerte og hevelse. Under følger hva du bør vite om frembrudd, symptomer og behandling.
Visdomstenner er de siste jekslene som utvikles, én i hver kjevehalvdel. De bryter frem langt senere enn de øvrige permanente tennene, og både tidspunkt og antall varierer mye fra person til person.
De fleste får visdomstennene mellom 17 og 25 år, men noen får dem tidligere og andre først i 30-årene. Det er også vanlig at ikke alle fire kommer, eller at de blir liggende impaktert – helt eller delvis fanget under tannkjøtt eller kjeveben fordi det mangler plass.
Menneskets kjeve har blitt mindre gjennom evolusjonen, og ofte er det ikke plass til de siste tennene. Plassmangel er derfor den vanligste årsaken til problemer, og de bakerste tennene er dessuten vanskelige å rengjøre – noe som øker risikoen for hull og tannkjøttbetennelse.
Voksne har normalt 28–32 tenner, avhengig av hvor mange visdomstenner som utvikles. De fleste har fire, men det er helt normalt å ha færre – det er genetisk bestemt. I sjeldne tilfeller dannes flere enn fire (hyperdonti), noe som bør vurderes av tannlege.
Problemer med visdomstenner spenner fra lett ubehag til kraftige smerter og infeksjon. Det vanligste tegnet er smerte bakerst i munnen, ofte sammen med hevelse i tannkjøttet der tannen ikke har brutt helt frem.
Vanlige symptomer:
En betennelse kan utvikle seg raskt hvis området ikke holdes rent, og i verste fall spre seg. Vedvarende smerte, hevelse eller feber bør vurderes av tannlege uten unødig opphold.
Tannlegen undersøker munnen klinisk og tar som regel røntgen. Et panoramabilde viser alle fire visdomstenner samtidig og hvordan de ligger i forhold til nerver og nabotenner. På bakgrunn av dette vurderes:
Behandlingen tilpasses den enkelte tannen og plagene. I milde tilfeller holder det ofte med god rengjøring og oppfølging, mens gjentakende problemer kan kreve kirurgisk fjerning. Inngrepet gjøres med lokalbedøvelse.
Er du redd for inngrepet, er det ingenting i veien for å si fra. Les gjerne om hvordan vi hjelper pasienter med tannlegeskrekk, så tilrettelegger vi behandlingen.
God munnhygiene rundt de bakerste tennene er viktig. En liten tannbørste og tanntråd eller mellomromsbørste hjelper deg å nå til. Regelmessig kontroll hos tannlegen gjør at problemer kan oppdages tidlig – særlig i årene da visdomstennene bryter frem. Ved første tegn på smerte eller hevelse bør du ta kontakt.
Visdomstenner kommer vanligvis mellom 17 og 25 år, og ikke alle får plagene. Symptomfrie tenner som er lette å holde rene kan stå, mens smerte, betennelse eller trykk mot nabotenner kan tale for fjerning. Tannlegen vurderer med klinisk undersøkelse og røntgen, og tidlig oppfølging forebygger de mest alvorlige komplikasjonene.
De fleste får visdomstenner mellom 17 og 25 år, men det kan variere fra person til person.
Nei, fjerning er kun nødvendig dersom tennene skaper smerte, betennelse eller vokser skjevt.
Smerter bak i munnen, hevelse i tannkjøttet, dårlig ånde og vansker med å tygge er typiske symptomer.
Milde tilfeller behandles med grundig rengjøring og munnskyll, mens alvorlige tilfeller krever antibiotika eller kirurgi.
Ikke alltid, men ubehandlede problemer kan føre til infeksjon, tannkjøttsykdom og skade på nabotenner.
God munnhygiene, regelmessige tannlegekontroller og tidlig oppfølging reduserer risikoen for komplikasjoner.
