
Mange gnisser eller presser tennene uten å vite det selv, ofte mens de sover. Fagbegrepet er bruksisme, og det kan over tid slite ned tennene, gi ømme kjevemuskler, hodepine og følsomme tenner.
Fordi det skjer i søvne, er det gjerne en partner som hører lyden, eller tannlegen som ser slitasjen, som først oppdager det. Den gode nyheten er at tanngnissing kan håndteres godt når man først blir klar over det.
I denne artikkelen ser vi på hva tanngnissing er, hvilke tegn du kan kjenne igjen, hva som kan ligge bak, og hvordan det kan behandles og lindres. Vi ser også på hvordan en bittskinne fungerer, og når du bør ta det opp med tannlegen.
Bruksisme er betegnelsen på at man gnisser tennene mot hverandre eller presser dem sammen med stor kraft, uten at det har noen funksjon. Det kan skje både om dagen, gjerne som ubevisst kjeving i konsentrerte eller stressede øyeblikk, og om natten under søvn. Nattlig bruksisme er ofte den mest skadelige, fordi kreftene kan være svært store og man ikke har noen bevisst kontroll over det.
Når tennene utsettes for slik vedvarende, kraftig belastning, slites emaljen ned over tid, og både tenner, fyllinger og kjeveledd kan ta skade. Mange er overrasket når de får vite at de gnisser, nettopp fordi det foregår i søvne. Det er en av grunnene til at regelmessige kontroller er nyttige, tannlegen ser tegnene før man merker dem selv.

Selv om gnissingen skjer ubevisst, finnes det flere tegn du kan kjenne igjen. Vanlige er stive eller ømme kjevemuskler om morgenen, hodepine som starter i tinningen, og følsomme tenner. Noen våkner med en sliten følelse i ansiktet, eller merker klikkelyder og ubehag i kjeveleddet. En partner som hører gnissende lyder om natten, er ofte den første som oppdager det.
Tannlegen ser i tillegg fysiske tegn ved en undersøkelse: flate, slitte tyggeflater, små sprekker i emaljen, fyllinger som slites raskt, eller avtrykk av tennene langs kanten av tungen. Kjenner du igjen flere av disse tegnene, er det god grunn til å ta det opp. Jo tidligere bruksisme oppdages, jo mer av slitasjen kan man unngå.
Fordi tanngnissing oftest skjer i søvne, er det gjerne en partner som hører lyden, eller tannlegen som ser slitasjen, som først oppdager det. En tilpasset bittskinne kan beskytte tennene mot videre slitasje.
Årsaken til tanngnissing er ofte sammensatt, og man kjenner den ikke alltid fullt ut. Stress og anspenthet regnes som en av de viktigste medvirkende faktorene, og mange merker at gnissingen øker i krevende perioder. Også søvnforstyrrelser, enkelte medisiner, samt høyt inntak av koffein, alkohol og tobakk, kan spille inn på nattlig bruksisme.
Hos noen er det forhold ved bittet eller tennenes stilling som bidrar, mens det hos andre ikke finnes en åpenbar enkeltårsak. Fordi bildet er sammensatt, handler behandling ofte mer om å beskytte tennene og dempe de medvirkende faktorene enn om å fjerne én konkret årsak. Å bli bevisst på dagtidskjeving er for mange et nyttig første steg.
Det mest brukte og effektive tiltaket mot nattlig tanngnissing er en tilpasset bittskinne. Den lages individuelt etter avtrykk eller skanning av tennene dine, og brukes om natten. Skinnen fungerer som en beskyttende buffer mellom over- og undertennene, slik at det er skinnen, og ikke tennene, som tar støyten av gnissingen. På den måten skånes emalje, fyllinger og kjeveledd.
En bittskinne fjerner ikke selve gnissingen, men beskytter mot skadene den ellers ville gitt, og kan også lindre ømhet i kjeven. Det er viktig at skinnen er riktig tilpasset av tannlege; ferdige varianter fra butikk passer sjelden like godt og kan i verste fall gjøre vondt verre. Mange opplever raskt at de våkner med mindre stive kjever når de begynner å bruke en god skinne.
Ved siden av en bittskinne finnes det flere grep som kan dempe gnissingen. Siden stress er en vanlig medvirkende faktor, kan teknikker for avspenning, gode søvnvaner og det å redusere anspenthet før leggetid hjelpe. Forsøk å være oppmerksom på om du kjever tennene sammen på dagtid, og minn deg selv på å la kjeven hvile med leppene sammen og tennene fra hverandre.
Det kan også være lurt å begrense koffein og alkohol, særlig om kvelden, og å skape en rolig overgang til natten. Slike tiltak fjerner sjelden gnissingen helt, men kan redusere den og bidra til mindre plager. Kombinasjonen av en beskyttende skinne og oppmerksomhet på de medvirkende faktorene gir for de fleste god effekt over tid.
Du bør ta opp tanngnissing med tannlegen hvis du kjenner igjen tegnene, som øm kjeve, morgenhodepine, følsomme tenner eller hvis noen har hørt deg gnisse. Tannlegen kan se etter slitasjetegn, vurdere om en bittskinne er aktuelt, og utelukke andre årsaker til plagene. Vedvarende smerte i kjeveleddet bør også vurderes, da kjeveproblemer noen ganger henger sammen med bruksisme.
Ubehandlet kan langvarig bruksisme gi betydelig slitasje som senere krever omfattende behandling, så det lønner seg å ta tak i det tidlig. Mistenker du at du gnisser tenner, eller våkner du ofte med øm kjeve eller hodepine, er du velkommen til å ta kontakt med oss for en vurdering, ofte er en enkel skinne nok til å beskytte tennene dine.
Tanngnissing er en av de tilstandene der forebygging og tidlig innsats virkelig lønner seg. Slitasjen skjer gradvis og er i hovedsak varig, så jo før man beskytter tennene, jo mer unngår man av kostbar reparasjon senere. En bittskinne er et rimelig tiltak sammenlignet med det å bygge opp nedslitte tenner med kroner i ettertid.
Bruksisme innebærer at du gnisser eller presser tennene, ofte mens du sover Vanlige tegn er slitasje, ømme kjevemuskler, hodepine og sensitive tenner.
Regelmessig kontroll er den beste måten å fange opp begynnende slitasje på, før den blir et problem. Tannlegen ser ofte tegnene lenge før du merker dem selv. Med en god skinne og litt oppmerksomhet på stress og vaner kan du leve helt fint med en tendens til å gnisse, uten at det går utover tennene dine på sikt.
Har du spørsmål eller ønsker en vurdering, er du velkommen til å ta kontakt med oss.
Vi tar godt vare på deg – fra undersøkelse til behandling. Ta kontakt for en time.
Ta kontakt