
Tilbaketrukket tannkjøtt betyr at tannkjøttkanten flytter seg nedover, slik at tannhalsene blottlegges og tennene ser lengre ut. Det er svært vanlig, særlig med alderen, og skyldes ofte hardhendt pussing, tannkjøttsykdom eller tanngnissing.
Blottlagte tannhalser gir gjerne ising og økt risiko for hull ved roten. Tannkjøtt som har trukket seg tilbake vokser ikke ut igjen av seg selv, men du kan stoppe videre tilbaketrekking ved å fjerne årsaken.
Normalt dekker tannkjøttet den nederste delen av tannen og slutter tett rundt tannhalsen. Når tannkjøttet trekker seg tilbake, flytter denne kanten seg nedover, og en større del av tannen, inkludert den følsomme tannhalsen og roten, blir blottlagt. Roten er ikke dekket av hard emalje slik tannkronen er, og er derfor mer sårbar både for ising og for hull.
Resultatet er ofte at tennene ser lengre ut, at det dannes små «trinn» ved tannkjøttkanten, og at mellomrommene mellom tennene blir mer synlige. For mange er det først isingen eller det estetiske som gjør dem oppmerksomme på endringen.
Tilbaketrekkingen henger ofte sammen med tilstanden til tannkjøttet ellers, noe vi berører i artikkelen om tannkjøttbetennelse.

Ofte er det en kombinasjon av flere årsaker, og å finne ut hva som driver det hos deg er viktig for å kunne stoppe utviklingen.
Tannkjøtt som har trukket seg tilbake, vokser som regel ikke ut igjen av seg selv. Men du kan stoppe videre tilbaketrekking ved å fjerne årsaken, ofte for hard pussing, tannkjøttsykdom eller tanngnissing.
Den vanligste plagen er ising og følsomhet, fordi den blottlagte tannhalsen og roten reagerer på kulde, varme, søtt og surt. Mange kjenner igjen dette som et stikk når de drikker noe kaldt eller puster inn kald luft. Vi går nærmere inn på dette i artikkelen om isende og sensitive tenner.
I tillegg gir blottlagte røtter økt risiko for hull i dette området, siden rotoverflaten er mykere enn emaljen og lettere angripes av syre. For noen er også det estetiske en belastning, særlig hvis tilbaketrekkingen er synlig i front. Tilbaketrukket tannkjøtt er altså ikke bare et kosmetisk fenomen, men noe som kan påvirke både komfort og tannhelse.
I hovedsak nei. Tannkjøtt som har trukket seg tilbake, vokser som regel ikke ut igjen spontant, og det tapte vevet kommer ikke tilbake av seg selv. Derfor handler behandling først og fremst om å stoppe videre tilbaketrekking, lindre plagene, og forebygge problemene som blottlagte røtter gir, fremfor å gjenopprette det som er tapt.
I enkelte tilfeller, særlig ved estetisk plagsom tilbaketrekking i front, finnes det kirurgiske metoder for å dekke blottlagte røtter, men dette vurderes individuelt og er ikke alltid nødvendig. For de fleste er målet å bevare det man har. En grundig vurdering hos tannlegen, gjerne i forbindelse med en kontroll, avklarer hva som er aktuelt for deg.
Det viktigste tiltaket er å fjerne årsaken:
Felles for tiltakene er at de fjerner eller demper det som driver tilbaketrekkingen, slik at situasjonen stabiliseres. Når årsaken er borte, slutter tannkjøttet som regel å trekke seg videre tilbake, selv om det allerede tapte ikke kommer igjen.
Når tannhalsene først er blottlagt, krever de litt ekstra oppmerksomhet, fordi rotoverflaten er mykere og lettere får hull enn emaljen på tannkronen. Flere grep demper ising og beskytter samtidig røttene:
Tannlegen kan i tillegg pensle på fluorlakk eller tette spesielt følsomme områder. Vedvarende eller kraftig ising bør likevel vurderes, for å utelukke at det ligger noe annet bak.
Tilbaketrukket tannkjøtt er vanlig og skyldes ofte hardhendt pussing, tannkjøttsykdom eller tanngnissing.
Det tapte vevet kommer sjelden tilbake, men fjerner du årsaken, kan du stoppe utviklingen, og ising og hullrisiko dempes med sensitiv tannkrem, fluor og skånsomt renhold.
Er du usikker på om tannkjøttet ditt har begynt å trekke seg tilbake, eller plages du av ising, er du velkommen til å ta kontakt med oss for en vurdering.
Vi tar godt vare på deg – fra undersøkelse til behandling. Ta kontakt for en time.
Ta kontakt